- En rød linje - en eksistensiell trussel
Under Cubakrisen sa USA om Sovjetunionen som sendte skipslaster med raketter til Cuba: «Dette er å krysse en rød linje, en eksistensiell trussel for USA. Hvis Sovjetunionen krysser den, vil det bli krig.» Heldigvis, voksne ledere snakket sammen og fant en god løsning, det ble ikke krig.
I 2008 sa Putin om NATOs utvidelser østover: «Dette er å krysse en rød linje, en eksistensiell trussel for Russland. Hvis USA/Nato krysser den, vil det bli krig». USA svarte: «Ukraina står fritt til å bestemme hvem de vil høre til». Og det ble krig.
- Løftet som brast
Løftet som ble gitt av USA, NATO og Vest-Tyskland ved Sovjetunionens oppløsning, og som bl.a. var en forutsetning for at Øst-Tyskland skulle innlemmes i Vest-Tyskland, var krystallklart og referert under flere anledninger: «NATO skulle ikke utvides østover, ikke en inch». Et 30 talls dokumenter, referater, telegrammer, notater og korrespondanse er samlet i George Washington Universitiet der de ble frigitt i 2017.
USA og NATO har oppført seg som om dette løftet aldri ble gitt, eller aldri hadde noen gyldighet. Jens Stoltenberg forsøkte å bortforklare det med at «det ble aldri laget en skriftlig avtale.» Jens Stoltenberg bør vite at et muntlig løfte er like gyldig som et skriftlig løfte. Og som et apropos: Avtalen mellom Kennedy og Khrústsjov var også en muntlig avtale.
- Økonomisk hjelp - til hvem?
Jeffrey Sachs var økonomisk rådgiver bl.a. for Polen etter oppløsningen av Sovjetunionen. Polen fikk kjempeproblemer økonomisk, og Sachs kontaktet Det hvite hus. Resultatet var at Polen fikk støtte og hjelp til å ordne opp i sin økonomi.
Det nye Russland sin økonomi lå også i ruiner etter oppløsningen, og kontaktet Sachs for å høre om det var mulig å få hjelp slik Polen hadde fått til. Sachs kontaktet Det hvite hus, og fikk et kontant NEI, Russland fikk seile sin egen sjø, hjelp var ikke på tale. Sachs ble svært forbløffet over svaret.
Jeffrey Sachs, Økonomi, rådgiver, og personlig rådgiver for 3 generalsekretærer i FN, blir ikke intervjuet av NRK fordi han har meninger som ikke passer inn i NRK sin "profil". Det finnes mange flotte intervjuer / foredrag av ham på Youtube.
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzeziński så Ukraina som en nøkkelbrikke i spillet om det eurasiske maktbalanse. Han mente at uten Ukraina ville Russland aldri kunne reise seg som en stormakt igjen. Han var blant de første til å legge strategi for å utvide NATO østover tidlig på 90-tallet (1993?), og utvidelsen ble realisert fra 1999.
- Utvidelsen av NATO etter 1991
Tsjekkia ble medlem 1999,
Ungarn 1999,
Polen 1999,
Bulgaria 2004,
Estland 2004,
Latvia 2004,
Litauen 2004,
Romania 2004,
Slovakia 2004,
Slovenia 2004,
Albania 2009,
Kroatia 2009,
Montenegro 2017,
Nord-Makedonia 2020,
Finland 2023
og Sverige 2024.
Russland er nå nesten omringet av NATO.
- Russer-hatere
Ukrainas kuppregjering var satt sammen av en gjeng sterkt russisk-fiendtlige nazi-inspirerte unge menn, kjent for å gå i tog der de viste nazi-symboler. Victoria Nuland hadde en finger med i «utnevnelsene» der hun diskuterte med amerikanske ambassadøren i Kiev hvem som skulle sitte i den nye regjeringen. Dette var en uke før selve kuppet som USA hadde designet. Det er liten tvil om at regjeringen ble utvalgt av amerikanere som hatet Russland like mye som dem de valgte ut.
- Etniske russere utsatt
Etter kuppet ble det klart at etniske russere i Ukraina ikke bare var i ferd med å miste retten til å snakke russisk og utøve russisk religion og kultur, men de sto i fare for å miste sine liv. Mange flyktet til Russland, mens militære styrker i de østlige fylkene løsrev seg fra den Ukranske hæren og begynte kjempe for sin egen frigjøring mot Ukraina med utstyr de tok med seg, og det ble en borgerkrigslignende front mellom dem med gjensidig artilleribeskytning.
Det som er helt sikkert, er at kupp-regimet i Kiev ikke representerte det brede lag av folket. Dette var USA sitt regime, designet for å gjøre USA sin jobb.
- Krim
Russerne så hvilken vei det blåste, og annekterte Krim straks etter kuppet i Kiev, før det nye kuppregimet rakk å reagere militært. En folkeavstemming senere viste at de aller fleste på Krim stemte for å legge Krim under Russland.
- Minsk-avtalene
årene etter 2014 forsøkte Russland, Tyskland og Frankrike å fremforhandle en fredelig løsning gjennom Minsk I og Minsk II-avtalene. Disse innebar selvstyre og språklige rettigheter for regionene i Øst Ukraina. I ettertid har vestlige ledere som Angela Merkel og François Hollande uttalt at målet aldri var å implementere Minsk, men å “kjøpe tid” for å ruste opp Ukraina til krig. For Russland fremsto dette som et forræderi – og som et forvarsel om noe mer alvorlig.
- Opprustning til NATO standard
I perioden 2014 til februar 2022 rustet USA opp Ukraina til NATO standard. 2022 fremsto hæren som sterk, tallrik og velutrustet, med innbygget etterretning fra USA og UK via Awacs fly, satelitter, sikkert samband og en drøss rådgivere. I tillegg dukket det opp folk fra hele verden som ønsket iføre seg ukrainsk uniform og kjempe mot russerne. Alt lå til rette for at USA/NATO/Ukraina omsider skulle gi Russland et lenge etterlengtet banesår.
De rikeste ukrainerne fløy ut første dag, og deres barn har aldri sett innsiden av en skyttergrav.
Så økte ukrainerne artilleribedskytningen mot Donetsk og Luhansk de siste dagene til de grader at Putin ble nødt til å gripe inn og iverkskatte sin spesialoperasjon i 2022.
- Fredsinitiativet fra Istanbul
Allerede etter kort tid møttes partene i Istanbul og fikk forhandlet frem en fredsavtale som ville vært gunstig for Ukraina særlig sammenlignet med det fredstilbud de kan forvente i dag. Men Boris Johnson, UKs tidligere statsminister, reiste til Kiev på oppdrag fra USA / NATO og sa til ukrainerne at de ikke måtte finne på å inngå noen avtale. Denne krigen skulle de vinne sammen, og alle var med og støttet Ukraina med alt som skulle til. Sa han.
- Kampanje: Russerne skal alltid fordømmes
Vestlige ledere har samstemt fordømt Russland sin velbegrunnete krig i Ukraina. De har derimot ikke fordømt når USA har ført like omfattende kriger basert på løgn og fusk og fanteri som i Irak. Vestlige ledere biokotter og sanksjonerer mot Russland, men kritiserer eller boikotter ikke USA sin deltakelse med våpen, bomber, penger og diplomatisk støtte til Israels folkemord.
- En FREM-provosert krig
USA har i denne prosessen har «spilt» Russland fra skanse til skanse, og klart å manøvrere Russland nøyaktig dit USA ville: i en «ulovlig fullskala angrepskrig» der motparten i realiteten var USA og NATO. Russland skulle destabiliseres, regimet skulle skiftes ut, landet skulle spilttes opp og godbitene fordeles mellom USA, EU og UK. Krigen blir av Vesten omtalt som «uprovosert», men realiteten er at dette er en FREM-provosert krig.
- Hva er best? Krig eller fred?
Nå er vi der at noen ønsker fred, snakker om fred og jobber for fred. Andre vil ha mer krig, bruke mer våpen, mer penger, skape mer eskalering, de vil seire over Russland for alt i verden, og de tror i sin enfoldighet at det er mulig å vinne over Russland. Det er liten tvil om at denne krigen har og har hatt enorm økonomisk betydning.
- USA har blitt kvitt en bråte gammelt krigsutstyr til nypris
- våpenindustrien har fått bøttevis med nye ordrer
- NATO er utvidet med Sverige og Finland
- alle medlemsland er overtalt til å bruke mer penger på NATO (les: på våpenindustrien i USA)
- EU alene skal ta opp obligasjonslån på 800 milliarder Euro for å utvikle og styrke sin våpenindustri.
- Norge skal pøse 100 milliarder norske kroner inn i krigen mot Russland
- Ingen vil investere i fred, diplomati, nedrustning, bilaterale avtaler, utvikling av vennskap over landegrensene, osv.
- Hvem starter neste verdenskrig?
Det største Russland-hatet utenom USA finner vi i UK (et merkelig patologisk hat som trolig stammer fra langt tilbake), men vi har noen heftige krigshissere her i Norge også, til de grader at vi kan anta Norge i russiske øyner er blitt en fiende og et atombombemål og i hvert fall ikke fremstår som noen fredsnasjon.
Vi lever i en heksegryte av falsk informasjon, av psykologisk manipulasjon, av medier som ikke vil skrive hele sannheten men bare den biten deres oppdragsgivere liker. Vestlige statsledere generelt og USAs president i særdeleshet, bruker en retorikk som hører hjemme på skole-toalettet, de viser en uforstand som mangler sidestykke enten vi nå snakker om militæret, økonomi, demokrati, etikk, klokskap eller empati.
Midt i denne galskapen står Russlands ledere frem på direkten med lange intervjuer der de serverer grundige resonnementer bygget på historie og politikk, de leverer gjennomtenkte og seriøse utredgnigner om tidligere og nåværende situsasjon med en nøktern vurdering av fremtiden. Denne sakligheten står i sterk kontrast til det USAs presidenter har servert og serverer fortsatt. Det finnes fortsatt voksne statsledere igjen i verden.
En ting er sikkert: Hvis det blir storkrig, tipper jeg det er fra USA og Vesten den kommer.