Kjære Kristin Halvorsen,

jeg er en av dem som gjerne vil uttrykke min misnøye med "verdisynet" til Krf.

Etter 4 års ekteskap ble jeg skilt og kom ut av skapet som homofil i den mørke middelalder i 1980.

Siden 1989 har jeg bodd sammen med en annen fantastisk mann.

Vi har ingen barn, og ønsker heller ikke det. Det er ikke det det går på.

Men i alle disse årene har jeg opplevd Krf generelt, Valgjerd Svarstad Haugland, Kjell Magne Bondevik og nå Høybråten spesielt som personer som har mobbet meg, forsøkt bekjempe det jeg står for, fremstilt mitt kjærlighetsliv som mindreverdig, som har motsatt å gi meg muligheten til å inngå et forpliktende førsterangs forhold, og minner meg om at fulle rettigheter i samfunnet ikke er tilgodesett meg.

Hvis du bare ante hvor mange ganger jeg har blitt fortvilet, rasende, oppgitt, lei meg av de menneskene som jeg oppfatter så til de grader homofobe, undertrykkende og onde ... og jeg synes ikke det går an å snakke om "å respektere standpunkt" når det gjelder undertrykking av andre. Like lite kan jeg respektere Hitler for sine standpunkt om jødene.

Krf og tildels Frp "flyter" på at det fortsatt er relativt stuereint å tråkke på homofile.

Takket være flotte homofile kristne som har kjempet sin vei frem i kirken, har mange menigheter nå godtatt dem som likeverdige. Det er dette vi venter på skal skje i Krf.

Partnerskap er ikke noe alternativ for meg. Jeg nekter å bli behandlet som annerangs menneske. Når ekteskapsloven blir kjønnsnøytral skal vi imidlertid gifte oss - forhåpentlig i stortingsperioden som kommer.

Takk for at du, Kristin Halvorsen, i god kristen ånd, kjemper for minoriteter og undertrykkete grupper, og tar den belastningen jeg ser på deg det er å konfrontere meget intelligente mennesker med meget farlige synspunkter i en litt annen ånd.

Ved dette valget skal du få min stemme !

( brevet er anonymisert )