Reservasjon funker ikke

Reservasjon er et middel som ikke virker der politikerne ønsker at det ikke skal virke (12.juli 2006)

I høringsnotatet for ny markedsføringslov vedgår Barne- og Likestillingsdepartementet at man er klar over at reservering eller forhåndssamtykke ikke fungerer. De skriver (s.105): Enkelte har tatt til orde for at dagens reservasjonsregister omgjøres til et samtykkeregister. De som ønsker å motta reklame må i så fall registrere seg der. Fordi et samtykkeregister krever at den enkelte utviser en viss aktivitet for å samtykke, antar departementet at det er relativt få som vil registrere seg, selv om de i utgangspunktet ville ha samtykket til å motta reklame."

Sitatet er skremmende. For hittil har politikere, departement og næringer sagt at reservering er et godt tiltak som fungerer bra. Vel - det er riktig - for næringene. For de berøres bare i liten grad av tiltaket. Politikerne bruker undersøkelser og tiltak når de på forhånd er klar over at tiltakene støtter deres egen sak. Og de får god hjelp av næringene som legger "tiltakene" til rette for dem. Og når andre har påpekt at mange ikke gidder reservere seg, har det vært som å trykke på en knapp: Da svarer de: "reservasjonsordningen fungerer bra", "det er viktig at folk kan reservere seg" osv. osv. uten å komme inn på fakta: mange gidder ikke reservere seg, kanskje særlig de som trenger det mest.

Motstykket til reservering er forhåndssamtykke. Det er livsfarlig for næringene, fordi, som departementet skriver: det er relativt få som vil registrere seg (også i et samtykkeregister).

Så er det bevist at politikerne har brukt denne vegring til å reservere seg til å oppnå det de vil fordi de har som målsetting at folk skal utsettes for påvirkning og salgsfremstøt folk ikke ønsker. Politikerne tjener altså næringenes interesser, på bekostning av folkets interesser. Hvis de sier noe annet i denne saken, så lyger de så det renner av dem.

Vi trodde det fantes et minstemål for verdier selv hos politikere, vi trodde det fantes et snev av anstendighet. Vi innser nå at vi tar feil. Politikere er noen notoriske løgnere som ikke vil folkets beste i mange saker. Reservering er en slik sak. Skammen har visst ingen ende.

Les våre kommentarer til den nye markedsføringsloven her

Ulike måter politikerne løser samme problem på:

  • Uadressert reklame: man kan reservere seg med klistrelapp "NEI TAKK"
  • Adressert reklame: man kan reservere seg i reservasjonsregisteret
  • Telefonsalg: man kan reservere seg i reservasjonsregisteret (må gjøres av alle i husstanden)
  • e-post, SMS, faks: forbudt å sende uten forhånds-samtykke til private (EU-direktiv)
  • Salg av varer i boligområder fra bil ved bruk av fløyte, bjeller, musikk: Tillatt
Når det ikke ligger noen helhetlig prinsipiell og verdimessig plan bak det man gjør blir resultatet ofte litt variabelt. Videre kan det se ut som enkelte politikere har annen agenda og lytter til andre interesser enn folk flest. I land vi ikke liker å sammenligne oss med kunne slikt kanskje blitt kalt korrupsjon og maktmisbruk, vi velger å kalle det ettergivenhet for lobbypress og dårlig forståelse av den oppgaven politikerne er valgt til å gjøre.

Løsningen:  salgspress KUN ved FORHÅNDS-SAMTYKKE for private.

Så enkelt er det.

  • Uadressert reklame tillates der det er satt opp klebemerke: Ja takk til reklame. (Besparelse ca. 73 000 tonn papiravfall årlig ??)
  • Adressert reklame tillates når mottaker har forhåndsgodkjent slike henvendelser. (Besparelse ukjent)
  • Telefonsalg tillates når abonnent har forhåndsgodkjent å bli ringt opp. (Dagens ordning fungerer ikke)
  • Elektronisk henvendelse iflg. Som i EU-direktiv: tillates kun ved forhåndsgodkjennelse.
  • Salg av varer i boligområder fra bil ved bruk av fløyte, bjeller eller musikk forbys, kan tillates uten bruk av lyd (eks. salg fra faste steder til faste tider).
Verdimessig er også spørsmålet enkelt for en ikke-politiker, og det burde være det for en politiker:
Det skal ikke være nødvendig for folk å gjøre noe aktivt for å slippe å motta salgsfremstøt som de ikke ønsker i sin private sfære.
Det som gjør saken vanskelig for politikerne er helt åpenbart at det dreier seg om penger. Masse penger.

Reservasjon - for næringenes skyld

Næringene er helt komfortabel med dagens ordning der folk kan reservere seg. For næringene vet at svært få gidder gjøre dette, så få at næringene kan holde på nærmest uten innskrenkinger. Det motsatte reservasjonsprinsippet, nemlig at det kreves forhåndsgodkjenning fra kunden, vil derimot være et mareritt. Næringene VET nemlig at svært få vil tillate uadressert eller adressert reklame, eller telefonsalg.

Og da er det jo kjekt å ha politikerne på sin side. Det er jo de som bestemmer.

En skandale ?

Reservasjonspolitikken er eksempel på feilslått politikk som ikke holder mål. De eneste som ikke klarer å erkjenne dette er nettopp politikerne. Og taperne blir forbrukere som blir lurt opp i stry av useriøse selgere eller postordrefirma (firma som ikke engang blir stoppet av myndighetene når klager foreligger).

Norske politikeres manglende evne og vilje til å rydde opp i dette er skremmende. Selv når media jevnlig fokuserer på skjevhetene greier de å snu ryggen til problematikken.

Hele reservasjonsordningen synes å ha en vikarierende målsetting: Å kunne legitimere fortsatt spredning av reklame / telefonsalg idet man sier at folket jo kan reservere seg, samtidig som man vet at mange (kanskje de som behøver det mest!) ikke reserverer seg. Det er derfor næringene kan leve så godt med reservasjonsordningen. Har noen næringer et litt for intimt forhold til noen politikere?

Har politikerne evnen til å snu ?

Her er vi ærlig talt ikke helt sikker, men praksis siden 1972 (kampen mot uadressert reklame har pågått i 33 år!) viser at de trolig ikke har denne evnen. Vi er ikke engang sikker på at de har et apparat som fanger opp kritikk av denne typen og vurderer berettigelsen av den.