Når pressen desinformerer Hva gjør vi når media bevisst forvrenger virkeligheten ? Media har enorm makt. Når det står svart på hvitt i avisen, da må det være sant! Eller ...? Vi minnes Dagbladet i hin hårde dager som utbasunerte over en helside: Prest i Hallingdalen mener AIDS er Guds straffedom over homofile! Det betydde ikke så mye for Dagbladet at det var 2000 prester som mente noe annet. Og selvfølgelig kan man si at det var en morsom liten atspredelse i en kjedelig hverdag, vel egnet til å selge flere aviser og tjene flere annonsekroner. Men så ser vi det samme skjer igjen og igjen, til de grader at vi er fristet til å tro at avisene ikke bryr seg det døytt om virkeligheten, men gjerne søker å snu litt på flisa slik at folk lett kan tro verden er noe annet enn det den er. Ikke direkte løgn, ikke direkte villedelse av leserne, men resultatet er villedende. I resten av vår sivilisasjon har vi fått lover og regler som forbyr folk å holde skjult viktige feil og mangler ved hus som selges. Om bilselgeren har lurt sin kjøper trill rundt, har kjøperen lovbestemte rettigheter og kan kreve salget hevet. Trenger vi tilsvarende for pressen?

"Gale hunder" eller "med hodet i sanden"? (22. febr. 2009) Valla-saken. Haga-saken. Navarsete og blasfemi-saken. Og nå Storberget og hijab-saken. Media kaster seg over ofrene som et kobbel av gale hunder, og gir seg ikke før offeret ligger langflat og fullstendig beseiret. Her blir ikke løgn, halve sannheter eller tilslørelser akseptert, her blir ikke flere lik i lasten godtatt. Det er dette som kjennetegner en fri presse med høy integritet i et åpent, demokratisk land. Er det ikke? Derfor er det så pussig å se at det ikke alltid skjer. Vi har fått en ny lov som er preget av korrupsjon, vennetjenester, forakt for folkemening, neglisjering av miljø, klimautslipp, bygget på et kriminelt dårlig verdisyn. En sak der pressen burde revet politikerne i filler. Men pressen stikker hodet i sanden. Det skyldes at pressen selv har en agenda. Pressen tåler godt urett når den selv profiterer på det. Slik blir pressen korrupt, upålitelig, tendensiøs og hyklerisk. Derfor er krav om forhåndssamtykke ved telefonsalg og uadressert reklame uvesentlig å følge opp.

Snåsa-effekten på mediekobbelet (01. feb. 2009) Snåsa-mannen fikk en glitrende god og velfortjent dekning på media da han presenterte boken sin. Men så har det tatt litt av. Nå er hele medie-kobbelet på saken, med nye vinklinger og oppfølginger hver dag. Det begynte med at Bjarne Håkon Hansen fortalte at han hadde brukt Snåsa-mannens tjenester. Så tok Ballo en "Ballo" og det gikk politikk i saken for alvor. Til og med utenriksminister Gahr Støre fortalte at han hadde spist middag med Snåsa-mannen, og det var "interessant og hyggelig". Overskriften i media ble: "Gahr Støre gir Snåsa-mannen sin fulle støtte". Jada. En medie-sak? Tja, kanskje det. Men at ALLE medier skal følge opp HVER dag? Det blir litt overkill. Det minner litt om sist bikkjekobbelet var etter Åslaug Haga, de skjøt med kanon etter spurv, og klarte selvfølgelig å felle henne. Husk at det skjer ikke så mye akkurat nå bortsett fra finanskrisen og oppfølgerne etter Gaza-krigen. Det er mange hundrede journalister der ute som syns det er lettere å "ri bølgen" enn å gjøre noe selvstendig undersøkende journalistikk. Vi har alltid etterlyst en analyse av landets grotesk diskriminerende skattepolitikk, hvilken konsekvens denne skattepolitikken kan hatt for boligkrisen (du vet når 150 milliarder kroner skal unndras beskatning og "investeres" i eiendom), osv. osv. Det er klart, å skrive om dette vil kreve mye av journalistene som de simpelthen ikke innehar i dag. Da er det lettere å gå til faxen og skrive om det som tikker inn.

Forsiden på Dagbladet: Lotto-Lasse(18) vant 5,3 mill. (13. aug. 2005)

For du vinner ikke i Lotto. Du taper. Og mange taper absolutt alt de har. Trolig har vi 50 ruinerte familier for hver lotto-millionær. Foruten alle dem som bare taper litt uten at familien blir ruinert. Sjangsene til å vinne er tilnærmet lik null, trolig er det 10 ganger så stor sjangs at du dør av ulykke i heimen.

Men Norsk Tipping er god. De har dyktige informasjonsmedarbeidere som sender ut pressemeldinger i de rette kanaler der historiene er ferdigskrevet og ferdigtygget - det er bare for avisene å lime dem rett inn. Og det gjør de - i tider der godt stoff er mangelvare og journalister får sparken. Så blir vi lurt. Lurt til å tro at folk bare vinner og vinner. Lurt til å stikke innom kiosken og kjøpe noen lodd i tro at vi kan vinne vi også. Vel, vi kan ikke. De som vinner er unntakene som bekrefter regelen. En av fem millioner.

Avisene velger ikke å fokusere på alle dem som blir ruinert av Norsk Tipping hver uke, men trykker NT sine pressemeldinger ensidig og ukritisk. Det gir grunn til bekymring.

Arkitekt Sandmæl "tar en Hagen", gir premenstruelle kvinner skylda for at Røkke ikke får byggetillatelse (11. aug. 2005)

Da glefser avisene til, og bevares, det er jo morsomt at en voksen mann kaller byggesaksbehandlere for premenstruelle og inkompetente. Det er verdt innslag i alle aviser og alle nyhetssendinger. Midt i alt virvaret, registerer vi arkitekten si noe slikt som "utsagnet er en måte å få medias oppmerksomhet". Var det bare en bevisst måte å markedsføre seg på, en kjedelig nyhet som han greidde å gi samme oppmerksomhet som et kjøttbein kastet til en flokk ville hunder?

Det er unektelig litt trist at media ikke lenger tar saker etter viktighets-grad, men fokuserer på ekstremsyn, ekstremutsagn og ekstremhandlinger. Vanlige folk med vanlige saker synes overhodet ikke interessante i denne sammenhengen. Med mindre de "tar en Hagen".

Her kan du se hvor viktig saken ble for VG

"Livets ord" tar et politisk stunt (14. juli 2005)

Samtidig lurer vi på hvordan en menighet med skarve 2 - 3000 mennesker kan klare å oppnå så mye publisitet. Er det virkelig interessant å høre hva en eneste marginal gruppe mener om hvordan de vil ha skole og samfunn? Eller er det interessant å vite hva folk flest egentlig mener?

Verdier på kryss og tvers (bt.no)
Hagen gjentok stuntet fra i fjor (vg.no)
Linker fra Levende Ord

Gay pride demonstrasjonen (27.juni 2005)

Men hva ser vi så i media? Av alle de "vanlige" menneskene som gikk der, ble omtrent ingen fotografert. Bildene fra toget var av homofile politimenn i uniform, det var transer, det var lettkledte (svært lettkledte ...) pene unge menn, det var muskler, det var lær, det var stæsj og fjær. Bildene representerte et (artig) fåtall av dem som gikk i toget.

Hvamenerpartiene snakket med en familiefar som etter mange års ekteskap og flere barn kom ut av skapet og tok turen til Oslo. Han lurte på hvorfor det ikke ble tatt noen bilder av majoriteten av dem som gikk i toget: vanlige folk. Han følte media fremstilte hele toget som vridd, og var lei seg fordi han ikke kjente seg igjen i bildereportasjene i det hele tatt og fordi media ga et inntrykk til hans venner og bekjente som han ikke helt følte seg hjemme i.

Er det bare slike homser pressen vil vise oss ?