|
Summary in English at the bottom of this page
Det blå tyveriet fra vanlige folk (i Norge!)
Nå er det mellom 50 og 100 milliarder vi "gir" til de rikeste hvert år (1. febr. 2008)
Da dette nettstedet begynte å skrive om "overførslene" til de rikeste i 2003 - 2004
dreiet det seg kanskje om "beskjedne" 10 milliarder årlig.
Istedenfor at politikerne har grepet fatt i problemet, har problemet akselrert.
Nå dreier det seg om mellom 50 og 100 milliarder kroner hvert år.
Fordi de rikeste og deres firmaer i realiteten ikke betaler skatt, er det vanlige lønnsmottakere
som finansierer velferdsøkningen til de rikeste. Det gjelder forskjellige skatteregler for rike og vanlige folk.
Det er nå helt åpenbart at regelverket for skattlegging er lagt på de rikestes premisser og vanlige folks bekostning.
Vi har måttet justere opp tallene ganske betraktelig, og ser at beløpet som er overført fra
den fattigste tredjedelen til den rikeste tredjedelen har akselrert de siste årene.
|
|
I perioden 2003 til 2007 kan landet ha gått glipp av 400 milliarder kroner i skatt fra de rikeste
UHYRLIG: Høyre og Frp vil ha storstilt salg av det norske arvesølvet til utenlandske investors (9. aug. 2008)
Mens Norge sliter etter å finne gode, solide og langsiktige steder å plassere oljeformuen,
vil Høyre og Frp selge ut de største og beste bitene av det norske folkets eiendom.
Målsettingen er ikke å få mer penger, det har vi nok av. Målsettingen er at private storkonsern skal eie og få gevinsten fra selskapene.
Vi snakker om å selge ut store selskaper innen olje, energi, kommunikasjon og infrastruktur som vi skattebetalere har vært med å bygge opp og betale,
hvor Staten er stor eier eller hovedeier og der Staten har kontroll med
skattlegging, beslutninger, moral, lederlønninger og utbyttegrådighet.
Det er en konsekvens til som de borgerlige ikke snakker høyt om.
For når multinasjonale selskaper overtar nasjonalarven vår, mister vi en stor del av skatteinntektene.
Erfaringsmessig er multnasjonale selskaper flinke til å internfakturere overskudd på drift i Norge bort
til skatteparadiser hvor det ikke er skattlegging av overskudd. Dermed blir skatt til Norge fjernet med et pennestrøk.
Det er dette Høyre og Frp så gjerne vil.
Det blir det norske folket som får regningen for den skatten de rikeste slipper.
Og det er folket som må betale mer for de samme tjenestene for å skaffe inntjening og forrentning til selskapene.
Her ligger katastrofen ved valget i 2009.
Valget dreier seg om å få tilgang til viktig norsk industri og eierskap, og selge det ut for enhver pris.
Dette er høyrepolitkk. Dette er å flytte eierskap og fortjeneste og skatteinntekter ut fra folket (Staten) og over til
noen få, mektige og allerede velstående hender som dermed kan bli enda rikere.
Vi husker sist de blå (bondevikregjeringen) regjerte, den gang var det næringsminister Ansgar Gabrielsen som ikke bare "solgte",
men som nærmest "ga vekk" (solgte til så grov underpris) selslkaper slik at jusprofessorene Eivind Smith og Carl A. Fleischer
mente han burde stilles for riksrett.
les mer hvordan Ansgar Gabrielsen "ga vekk" arvegodset her
Finansminister Kristin Halvorsen advarer mot Frps og Høyres planer om storsalg av statlige eierandeler (dn.no)
Ca. 100 milliarder overført fra den fattigste til den rikeste tredjedelen av folket 1996 - 2006
Dette er den største organiserte økonomiske kriminalitet
som har rammet vanlige folk i Norge i moderne tid. Og mer skal komme.
Det hele har skjedd i stillhet, litt her og litt der.
Hvordan mye av dette har fått skje under "verdi-fanen" til Kristelig Folkeparti er fullstendig ubegripelig,
hvordan mye av dette får skje under en arbeiderpartiregjering er bemerkelsesverdig,
og hvordan dette får lov å skje med en finansminister fra SV er bare helt utrolig!
Hvordan de får det til kan du se her
Politiske beslutninger er flyttet fra politikerne til selskapene,
eller styres av kampanjer betalt av interesser og utført av lobbyister.
Onde tunger hevder at de som får mest i skattelette bidrar mest økonomisk til valgkamp og partikasse,
noe som åpner for uheldige allianser.
Problemet er at også Arbeiderpartiet synes å støtte denne politikken.
Skattefarsen begynner for alvor å komme på dagsorden i norske medier (18. jan. 2008)
Jens Stoltenberg presenterer seg selv i kveld (7. jan) som en statsminister som har ansvaret for å tette skattehullene
og lage et rettferdig skattesystem. Da snakker vi om et bitte lite skattehull for kanskje 5 millioner kroner
som bl.a. ga Gro Harlem Brundtland et par år med null-skatt i Frankrike.
Flott, Jens, da gjenstår bare de STORE skattehullene som vil gi landet 69,995 milliarder velfortjente kroner.
Det er trist hvis en fillesak som Gro Harlem Brundtland får medias fokus vekk fra de egentlige problemene.
Hvorfor skal de rikeste få kjøpe hus med penger som ikke er beskattet når vanlige folk må bruke beskattede penger?
Hensikten med den nye aksjeloven var at de rikeste skulle betale skatt på inntektene sine.
Ikke 30 - 40 % som vanlige folk gjør på høye inntekter, men 28% minus et "skjermingsfradrag" nå på 3,3% = rundt 24%.
Det var planen. Virkeligheten ble 2,6% (to komma seks prosent) skatt på aksjeutbytte i 2006.
24% var intensjonen. Men samtidig fikk de en "skattegave".
Dersom de plasserte pengene i et "investeringsselskap", altså kjøpte eiendom for pengene i navnet til et firma,
fikk de "skatteutsettelse", det vil si at pengene ikke skal beskattes før de eventuelt en gang tas ut som gevinst.
Dette er trolig penger staten vil se langt etter.
|
| |
Forskjellsbehandlingen
Tenk deg at du skal kjøpe hus, og fikk bruke av inntekten din før skatt til å betale huset,
og eventuelt betale skatten en gang når du solgte huset med fortjeneste.
Det får du ikke. Regelen gjelder bare for de rikeste.
Fordi det er et prinsipp i dette landet at de rike ikke skal betale skatt i motsetning til vanlige folk.
Jeg vet ikke hva vi har gjort galt som fortjener slike politikere.
|
Regjeringens skattepolitikk er full av unnlatelsessynder og preget av tafatthet. Pinlig for SV, sier økonomiforsker og SV'er Rune Skarstein (bt.no)
Latterlig skattepolitikk (14. jan. 2007)
Siden 2003 har vi holdt fokus på håpløs skattepolitikk.
Det er nå helt åpenbart at
- Skattesystemet i Norge er ekstremt urettferdig
- De rike blir rikere takket være skatteparadisiske tiltander
- Dagens skatteregeler er utformet på de rikestes premisser og de fattigstes bekostning
- Landet trenger desperat mer skatt, 30 milliarder i etterslep bare i vedlikehold av skoler
- Den ene økonomiprofessoren etter den andre står frem og roper varsku
- En normal skattlegging av de rikeste vil gi 70 milliarder mer i skatt årlig
Regjeringen fremstår som arrogant og handlingslammet.
Når skal landets ledelse begynne å lytte til økonomisk kompetanse ?
|
| |
Uansvarlige Høyre
Høyre har ansvaret for dagens håpløse situasjon og fremstår med Erna Solberg i spissen som totalt uansvarlig i landets skattepolitikk.
Når kompetente høyrefolk i dag går ut og advarer mot Høyres politikk, bør det gi ettertanke.
Det handler ikke bare om å grafse til seg mest mulig av godene i dette landet, det handler om å dra lasset sammen
med et snev av rettferdighet, og bidra til å bygge et land for fremtiden.
|
|
Løsningen er faktisk ganske enkel. Det er å sette sammen en tverrfaglig og tverrpolitisk kompetent kvalifisert gruppe
som kan komme med konkrete skatteforslag for mer rettferdig beskatning som kan innføres på kort sikt.
Dersom politikerne holder dagens arrogansenivå, er det ingen grunn til å tro at de vil gjøre noe som helst.
Regjeringens skattepolitikk er full av unnlatelsessynder og preget av tafatthet. Pinlig for SV, sier økonomiforsker og SV'er Rune Skarstein (bt.no)
Kristin Halvorsen (SV) får uventet drahjelp av Victor Norman (H) for å få inn mer skatt. Men vil hun ha den? (20. des. 2007)
Offentlig sektor trenger desperat mer skatt
Vi har fått et enormt etterslep i vedlikehold av skoler, kirker, offentlige bygninger og
veier for å nevne det viktigste. Bare skolene kan ha et vedlikeholdsbehov på 30 milliarder kroner.
Victor Norman mener Staten må hente inn mer skatt, og vi er helt enige.
Hvordan staten kan ta inn 70 milliarder årlig mer i skatt
uten å ramme verken trygdete, vanlige folk eller pensjonister:
- 150 milliarder i utbytte på aksjer bør gi 20 milliarder i skatt ( 15% mot dagens 2,6% - to komma seks prosent)
- Skatt av enorme eiendomsmasser for de aller rikeste bør gi 20 milliarder i skatt
- 0,5% avgift på børs vil alene gi over 10 milliarder kroner
- Multinasjonale selskaper som interfakturerer overskuddet til skatteparadis
unndrar kanskje 20 milliarder skattekroner årlig
|
| |
Erna Solberg raser, som vanlig
Hun vil ikke se at de rikeste har fått overført enorme verdier i samfunnet fra de svakeste,
at de har eksepsjonelt gunstige skatteregler i motsetning til vanlige folk, og at de
i praksis ikke betaler verken formueskatt, inntektsskatt eller arveavgifter.
Hun synes ikke dette er betenkelig selv om det forårsaker at samfunnet forfaller rundt henne.
Høyre snakker om å ta ansvar. Her er en ypperlig anledning for Erna Solberg å ta ansvar.
Hun bør lytte til en person som har betydelig kompetanse på øknomi.
Når det er sagt, er vi litt i tvil om Norman faktisk mener at vi skal beskatte de rikeste
slik vi har foreslått. Vanlige folk tåler ikke mer, de blir allerede trippelbeskattet.
Mulighetene er tilstede for en endring. Hvis det er politisk vilje. Og ansvar.
|
|
Sentralbanksjefens skivebom (7. des. 2007)
Jevnlig spiser sentralbanksjefen middag med fiffen, jevnlig får vi referert hans champagne-taler,
og budskapet er det samme hver eneste gang.
Vanlige folk må moderere seg. De må redusere lønnskravene. De må forbruke litt mindre. De må låne mindre.
Hvis ikke skal han svinge pisken og få opp renten slik at vi alle kommer dårligere ut. Sier han.
Han sier ikke at det er fordi de rikeste ikke betaler skatt at vi mangler skattepenger til å vedlikeholde skoler, sykehus, kirker,
til å ta vare på eldre, syke, ungdom, barn, til studier, skolegang, opplæring, kvalifisering, til veier, jernbane, datakommunikasjon,
til forskning, utvikling, fremtidsrettet virksomhet, til energi og miljø.
|
| |
Her er noe av det sentralbanksjefen kunne ha sagt:
- Vi må få likhet i beskatning for privatpersoner og firma
- Eiendom må verdsettes ut fra reell verdi slik at formuer ikke kan syltes vekk i eiendom
- Dagens lov gir i praksis full skattefrihet for aksjeutbytte, loven må endres
- Få vekk trippelbeskatning av vanlige folk mens de rikeste og deres firma får skattefrihet.
- En beskjeden avgift på børs på 0,5% vil gi over 11 milliarder kroner (2007)
Takket være Høyres sleipe og frekke "skatteforlik" kan ikke finansministeren iverksette påkrevet beskatning av de rikeste.
Men hun kan omfordele byrdene slik at det blir et snev av rettferdighet.
Høyre må snarest innse at landet trenger flere skattekroner, og slutte å løpe fra sitt ansvar.
Sentralbanksjefen har et ansvar for å si fra. Han vet hva det er som skjer.
|
Kristin Halvorsen tetter et par små skatte-hull. Hva med de store? (13. okt. 2007)
Etter at de rikeste har fått overført 100 milliarder kroner fra de fattigste
takket være svære skattehull som gir skatteparadisiske tilstander i Norge,
er det hyggelig å høre at Kristin Halvorsen nå tetter noen pitte små skattehull.
Ifølge Dagens Næringsliv henter hun nå inn en skarve milliard fra de aller rikeste.
Vi gratulerer! Bare 99 milliarder igjen.
Tetter skattehull for de superrike. Finansminister Kristin Halvorsens jakt på de superrike i Norge er i gang (dn.no)
Om hvordan inkassobransjen tar litt mer fra de fattigste (29. sept. 2007)
Cowboyene som herjer fritt i dette landet, vet hvordan de skal tjene penger.
Og som i ville vesten er det fritt frem med lovløse tilstander innen inkassobransjen.
At Danmark og Sverige har et snev av anstendighet som Norge mangler, vises i tabellen under:
Samtidig er det fristende å minne om at gjeld er en "vare" som selges til dem som tror de kan tjene på den.
Det morsomme er at gjeld til gjeldsofre selges for kanskje 20% av pålydende, for deretter å bli innkrevd fullt ut.
I sin tid ble det diskutert om gjeldsofrene skulle få forkjøpsrett til sin egen gjeld til samme sats.
Forslaget ble selvfølgelig nedstemt av våre politikere, den slags anarki vil vi ikke ha.
Inkassobransjen jubler, og hver tredje krone den driver inn havner på bunnlinjen, altså en særdeles lukrativ bransje.
Forskjellene i Norge øker, takket være inkompetente og håpløse politikere (1. august 2007)
Media tar opp den stadig økende forskjellen mellom fattige og rike i Norge jevnlig, kanskje en tre - fire ganger i året.
Og det blir med det. Det fører til litt debatt, men ikke til endring, ikke til politisk program, ikke til konkrete løfter.
Og når medias "hukommelse" bare er et par dager, glir det fort over i andre skandaler som selger.
Dermed får uretten leve videre som en kreftsvulst som bare vokser og vokser.
I dag skriver Dagbladet på lederplass under tittelen Fattige og rike:
"Forskjellene i Norge øker hovedsakelig på grunn av de ti prosent
rikeste kopler seg fra resten av befolkningen. Mens de i 1990 forsynte seg med 19 prosent av totalinntekten i 1990,
tar de 30 prosent nå. Det skyldes hovedsakelig kaptalinntekter som økte fra 30 milliarder kroner i 1995 til
140 milliarder kroner i 2005." Dagbladet konkluderer med det vi andre har visst i mange år:
Kampen mot fattigdom er blitt en munnsvær. Politikerne mangler nok både ønske, vilje og evne.
De ulike regjeringers erklæringer om å "avskaffe fattigdom" er simpelthen ikke annet enn pisspreik.
Dette får skje i et land der politikerne demonstrerer sin totale mangel på kompetanse og sin manglende evne til å prioritere viktige saker.
De utøver sine korrupte embeder på de rikeste sine premisser og de fattiges bekostning.
Folket og demokratiet er redusert til en grå masse som skal flytte penger opp til de aller rikeste.
Derfor har vi fortsatt skatteparadisiske tilstander for de som eier mest, slik at de bare blir rikere og rikere.
Dette er en ypperlig sak for Eva Joly.
I motsetning til vår finansminster fra SV vil finansminister Alistair Darling i den nye Labour-regjeringen i England
vurdere å doble skatten på kapitalutbytte. I Norge er ikke en dobling nok, for det dobbelte av ingenting er ingenting.
I Norge må noe innføres ut fra prinsipper og verdier. Nei, Stoltenberg, det betyr IKKE å lytte til lobbyistene, det betyr å lytte
til folket. Du vet, de som valgte deg inn på Tinget.
Godt valg !
Lederne grabber til seg stadig mer - og politikerne vil IKKE ta de grep som kan gjøres (1. august 2007)
Hydroledelsens utbetalinger har nesten ført til generalstreik i landet.
At noen få skal ta ut millionbeløp fordi arbeiderne har bidratt til verdiøkning -
eller ennå verre: fordi konjunkturene har ført til verdistigning, er meningsløst og kriminelt.
For Hydrostyret har to problemer i denne saken,
den ene er å gi et par hundre millioner av Hydro sine penger til seg selv og gutta boysen,
en andre er at de ikke er i stand til å se noe betenkelig i det de gjør, noe som vitner om alvorlig psykisk handicap
på linje med Nokas-ranerne.
De par hundrede millionene til Hydro-ledelsen er likevel beskjedent sammenlignet med RIMI-Hagens innkassering av 6 - 8 skattefrie
milliarder kroner, og slik snøt samfunnet for halvparten i skatt - takket være Bondevik.
Selvfølgelig er det to ting som kan gjøres:
- man kan sørge for at det betales toppskatt av slike inntekter slik at verdiene går tilbake til samfunnet
(ting kan tyde på det motsatte: at skatteregler og disposisjoner gjør beløpene helt eller delvis skattefrie)
Her er det ene og alene politkerne som har ansvaret og skammen for det som skjer.
- sentralbanksjefen har to hester men rir bare på en av dem, han kan nå begynne å svinge pisken over den andre.
Det vil være høyst berettighet slik den økonomiske situasjonen er i landet nå.
Hittil har han bare svingt pisken over vanlige lønnsmottakere.
Det kan også være berettighet at han i sine vakre taler ber politkerne å stramme inn for dem som
nyter skatteparadisiske tilstander. I sin unnfallenhet må han ta litt av ansvaret for galskapen
vi har sett de siste 10 årene.
Er "vanlige folk" uskyldige i de forhold som får sentralbanksjefen til å sette opp renten ? (11. juli 2007)
Vi ser at de aller rikeste i Norge er de som gir seg selv de feiteste lønnstilleggene.
Det er også de som låner mest i bankene for å få vekk formuen av eiendommene sine som nå er blitt så mye verdt.
De forbruker mest, og rir bygge-bølgen (kjøpe billige tomter, bygge dem ut i full fart og selge dem dyrt)
på en slik måte at det nå snart finnes ledige håndtverkere i denne kant av verden og slik at materialer i Norge
snart er dobbelt så dyre som i Danmark. Men skatt betaler de lite av.
Sentralbanksjefen sier heldigvis aldri et vondt ord til de rikeste når de samles på middagene hans.
Det ville også vært utidig. Tenk om han skulle si at
- skattereglene bør endres slik at formue beskattes ut fra reell verdi, ikke "skatteteknisk" verdi
- det bør innføres en avgift på børs på 0,5% (denne her alene ville gitt over 10 milliarder i 2006)
- rentefradraget bør bare gis på gjeld under 5 millioner kroner
- ulikheten i beskatning for firma og privatpersoner bør utjevnes slik at man ikke kan unndra skatt ved bruk av firma
- kjente skattehull bør tettes
- de som tjener mest bør bidra mest i skatt
Slik kan sentralbanksjefen dra inn mellom 50 og 100 milliarder kroner ekstra årlig. Hvis han vil. Men det vil han ikke.
Det vil heller ikke finansministeren. Det vil heller ikke statsministeren. Det vil heller ikke LO.
De eneste som vil det er bare vanlige lønnsmottakere som er lei av å bli diskriminert og få hele regninga.
Antall fattige øker i Norge, røveriet fortsetter (20. mai 2007)
God inntektsvekst i arbeidslivet økte avstanden til dem som sto utenfor. I 2005 ble det 20 000 flere fattige i Norge.
Dermed fortsetter den politikken vi har pekt på i flere år som forfordeler de rikeste fremfor de fattigste.
Dagens regjering ønsker bemerkelsesverdig nok ikke å gjøre noe effektivt med dette.
Antall fattige øker (e24.no)
ADVARSEL: FRP vil selge ut nesten ALLE felles verdier til private (13. mai 2007)
Det er Dagbladet i dag som advarer: Med Siv Jensen som statsminister vil staten selge seg ned i selskap
som Telenor, Statoil-Hydro og Statkraft til en verdi på nesten 288 milliarder kroner.
Det dreier seg særlig om selskaper som driver innen energi, kommunikasjon, ressurser og eiendom.
Hvorfor er dette så ille?
- fordi oljeressursene vil stige dramatisk i verdi ettersom olje snart blir en mangelvare. Det er denne enorme
verdiøkningen FRP ikke ønsker skal tilfalle folket, men private (utenlandske) investorer
- fordi Norge desperat leter etter gode investeringsobjekter til formuen sin, og felles for de objektene Siv Jensen vil selge
er at de er definitivt gode. Dette er ikke tiden å selge gode papirer på.
- fordi Norge ikke trenger flere "fond" nå. Vi har fond med astronomsik størrelse allerede.
Det vi trenger er solide, trygge, langsiktige og gode investeringsobjekter.
- fordi Staten kan være en bedre, mer langsiktig, mer etisk, og mer samfunnsvennlig investor enn noen private kan være
- fordi verden har sett skrekkeksempler der energi, kommunikasjon og ressurser av private investors er blitt kynisk brukt til
å manipulere prisene til himmels. Den slags ønsker vi ikke i Norge fordi det kan koste oss alle dyrt.
Hvorfor er FRP da blitt så ekstremt høyrevennlig? Hvem sine interesser er det egentlig FRP ønsker å fremme?
Vi ser dette som et eksempel på en påfallende politikk.
Et annet eksempel er Israel, et land som ved å sabotere FN's resolusjoner har prestert å eskalere konflikten med palestinerne til det håpløse.
Siv Jensen har en rørende og udiskutabel omsorg for Israel som vi heller ikke tror stammer fra grasroten i partiet.
Et tredje eksempel er Siv Jensens fiksering på at forsvarsbudsjettet skal opprettholdes og helst økes.
Vi tror ikke uten videre at FRP's velgere ønsker å selge ut nasjonalverdiene eller
at FRP's velgere ukritisk vil frita Israel for å følge FN's resolusjoner.
Vi tror også FRP's velgere kan tenke seg et effektivt forsvar som bruker vesentlig mindre penger enn dagens forsvar.
I så fall har Siv Jensen i beste fall et problem, i verste fall en agenda som ikke tåler dagens lys.
Frp er finanselitens bestevenn. Her er Frp mot folk flest, men for finanseliten (dagbladet.no)
Se hvilke selskaper FRP vil selge seg ned i (grafikk scannet fra Dagbladet 13. mai)
Ingen problem for finansministeren å stoppe overfinansiering av boliger (17. jan. 2006)
Vi ser at banker låner langt over skorsteinen og nærmest kaster penger etter folk.
Finansministeren er bekymret og ønsker "større ansvarlighet" hos bankene.
Men hun kan med et særdeles enkelt grep få "disiplinert" bankene. Her skal vi si hvordan.
Men først minnes vi forrige gang renten ble satt til 14 prosent av Gro Harlem Bruntland - oops: sentralbanksjefen -
for å få arbeidsledigheten til 200 000 fordi dette var godt for landet. (Og det var det!)
Tusenvis av nordmenn opplevet at de ikke klarte å betjene lånene, og husene gikk til banken. Men ikke bare det.
For selv om banken tok huset til markedets latterlig laveste takst (det var boom, og ingen ville kjøpe!),
så var lånetaker fortsatt ansvarlig for lånet. I praksis fikk altså banken huset nesten gratis, samtidig
som lånetaker heftet for lånet. Så gikk prisene og konjunkturene opp, verdien av husene som bankene hadde
"overtatt" ble mangedoblet, bankene solgte huset og fikk dekket inn penger og lånetaker ble i stand til å betjene
gjelden slik at bankene fikk dekket gjelden der også. Noen banker fikk altså betalt tilbake lånet sitt i flere omganger:
- de fikk huset (til en latterlig pris)
- de fikk ny verdistigning på huset og gevinst på salget (ved å holde på det noen år)
- de fikk hovedstolen inn fra lånetaker (joda, han heftet fortsatt for all restgjelden)
- og de slapp offentlige gebyrer fordi huset, når det omsider ble solgt videre, gikk "direkte" fra låntaker til kjøper
Her kommer det finansministeren kan gjøre: Hun kan si at dersom banken tar huset, er dette det eneste
banken får i oppgjør for lånet. Det innebærer at at lånetaker ikke lenger hefter for lånet, men huset gjør det.
Hvis huset er belånt for mer enn det er verdt, blir dette bankens problem. Banken skal ikke ha både i pose og sekk.
Hvis banken ikke er komfortabel med denne løsningen, kan den velge å la være å "ta" huset, og heller
sette lånetaker i stand til å betjene gjelden. Dette kan innebære flere års rente og avdragsfrihet for banken.
Da beholder lånetaker både gjelden og huset til konjunkturene blir bedre.
Igjen blir det bankens problem dersom den har overvurdert kunden og gitt for stort lån.
Dette tiltaket vil nok få øyeblikkelig slutt på at bankene spekulerer i å få både pose og sekk ved mislighold,
og det vil få øyeblikkelig slutt på bankenes praktisering i å gi langt større lå enn forsvarlig
både ut fra kundens økonomi og ut fra husets verdi. Og da får bankene plutselig grunn til å utvise ansvarlighet.
Hittil har de lent seg tilbake i forvissing om at de nok kommer ned på beina uansett - på låntakers regning.
Sentralbanksjefens kattepine: prisene går nedover! (7. jan. 2006)
Sentralbanken bruker prisstigningen som argument til å sette opp rentene.
Men siste kvartal har kraftprisene stupt og oljeprisene gått nedover.
Og dette er omtrent de eneste faktorene som har gitt samlet prisstigning i året som gikk.
Spøkelset i skapet heter deflasjon. Medisin mot deflasjon er definitivt ikke å sette opp renten.
Hva gjør sentralbanksjefen da?
Vi vet hva han IKKE gjør. Han sier IKKE fra til våre politikere at det tas inn for lite skatt
fra de aller rikeste. Nei, pengene skal tas fra "vanlige folk" selv om vi mistenker at de største utlånene i dag
går til de som allerede har mest, og selv om økonomien opphetes av dem som "rir bølgen"
og skummer fløten mer enn av vanlige lønnsmottakere.
Det er nå offisiell politikk å la de superrike slippe unna (14. okt. 2006)
Debatten på TV her forleden stilte spørsmål hvorfor bare vanlige folk skal dra lasset og de superrike skal slippe unna.
Det er hyggelig at denne debatten nå kommer helt ned på "golvet", settes på dagsorden.
Vi trodde på løsninger, vi trodde på opprydding, vi trodde nå skulle det bli rettferdig. Det ble det motsatte.
Det er helt utrolig at SV's medlemmer svelger denne i motsetning til gasskraftverk.
For her sitter forrige finansminister Per Kristian Foss sammen med dagens finansminister Kristin Halvorsen og er
helt enige i at de rikeste må få være i fred. Den rødgrønne regjeringen fører videre Høyre sin skattepolitikk.
De superrike skal være i fred. De superrike skal ikke betale skatt, arv eller avgifter.
Hvorfor? Fordi noen av de superrike skaper arbeidsplasser, og fordi alle i dette landet har fått det så mye bedre.
Men politikerne ser bort fra en liten sak. De saboterer at flertallet av velgerne ønsker en opprydding her.
De snur ryggen til demokratiet, og tror at når de først er valgt inn på Tinget, kan de gjøre hva faen de vil.
Det kan de ikke, dette er feil, dette er galt, dette er misbruk av velgere og demokrati, dette er urettferdig.
Rikinger vil like Kristin (bt.no)
Kristin Halvorsen føyer seg pent inn i rekken av finansministere som lar de superrike tjene sine penger i fred (bt.no)
Samfunnskaken er blitt mye, mye større på de siste 10 år. Hva med fordelingen?
Kakestykkene viser hvordan vanlige folk har fått en del mer på 10 år, hvordan Staten har fått mye mer,
og hvordan de superrike har stukket av med en enorm økning på 10 år.
Mye av økningen skyldes verdier som ikke lar seg flagge ut: norsk eiendom.
Vanlige lønnsmottakere betalte 260 milliarder i skatt i 2005, det er 5% mer skatt enn i 2004, og klasseskillet øker (5. sept. 2006)
For i 2005 betalte lønnsmottakerne hele 260 milliarder kroner i skatt på lønnsinntekter.
Trolig betaler vi minst like mye i avgifter når vi bruker pengene, fordi lønnsmottakere
er utsatt for en dobbeltbeskatning på moms og avgifter som rikingene slipper
når de fører utgifter, formue og inntekter gjennom sine firma.
Med den heftige beskatning og dobbeltbeskatning regjeringen legger på arbeid, kan det av og til se ut som
at regjeringen forsøker å avvikle vanlige lønnsmottakere i sin helhet.
Kanskje hele nasjonen snart kan drive eiendomsselskaper og investeringsselskaper og få polakker som ikke skatter
til Norge til å stå for verdiskapningen?
Som vanlig er det de rikeste som kommer best ut, ja, bedre og bedre år for år, takket være politikerne.
Derfor øker forskjellen, derfor blir de rike så mye rikere, derfor fortsetter røveriet, derfor flyttes
verdier fra den fattigste tredjedelen til den rikeste tredjedelen.
Om statsbudsjettet som legges frem i morgen i det hele tatt vil gjøre noe radikalt for å endre dette,
anser vi som tvilsomt - men i skrivende stund er det panikk blant aksjespekulantene:
det går rykter om at de må begynne å betale skatt igjen, stakkars!
Rykte om skattebombe ga panikk (dagbladet.no)
Det nye klasseskillet: Landets rikeste tjener nå 39 ganger så mye som gjennomsnittsnordmannen (dagbladet.no)
Helt GROTESK sier BI-professor: Rikinger med 1,7% i skatt (4. aug. 2006)
Fra side 2 i BT i går har vi sakset denne lille saken:
"Dagens Næringsliv har undersøkt overskudd og skatteinnbetalinger for 25 norske selskaper.
Til sammen hadde selskapene 13,5 milliarder kroner i overskudd i fjor, og betalte 222 millioner i skatt.
Dette gir en skatteprosent på 1,7. Blant dem som har vært flinkest til å redusere skatten, finner vi
finans- og næringslivstopper som Stein Erik Hagen, Christer Sveaas, Petter Stordalen og Johan H. Andresen.
Politikerne må endre skattesystemet. Dette er helt grotesk, sier BI-professor Ole Gjems-Onstad til DN."
Skatte-tøv fra Halvorsen og fra de borgerlige (3. aug. 2006)
Media har de siste dagene vært fulle av "skatteskjerpelsen" for å komme tilbake til "2004-nivå",
mens de borgerlige hyler etter skatteløftet fra Soria Moria.
Nå er det snakk om å få inn skarve 2 milliarder kroner mer, knapt som veksleplenger å regne i norsk politikk.
Men vi vet hvorfor de borgerlige er bekymret: de er redde for at regjeringen skal tette skattehullene for de rikeste.
Vanlige folk gir de blaffen i.
Dette er tøv av flere grunner.
- For det første får Staten inn mange ekstra milliarder fordi hele landet nå er i arbeid,
og fordi kraft og oljepriser er høye. 2006 vil bli en "all time high".
- For det andre er Norge fortsatt et skatteparadis, og regjeringen synes ikke ha noe ønske eller vilje eller evne
til å gjøre noe REELT med dette.
For det er de merkelige prinsipper for verdifastsettelse (eiendom = 1/3 av reell verdi, papirer = 2/3)
og forskjell på firmabeskatning og privatbeskatning som er det store problemet i Norge.
Forskjellen fører til at de rikeste verken har formue eller inntekt, mens vanlige folk drar lasset.
Stuntet om "skjerpet skatt på aksjeutbytte" som skulle gi så mange milliarder rant ut i sanden da vi fikk vite
at aksjeutbyttet ble skattefritt dersom det ble pøst inn i "investeringsselskap". Dermed fikk vi 25000 nye investeringsselskap
i Norge i første kvartal 2006, og skatten kan vi se langt etter.
Det er mulig, og kanskje til og med fornuftig, å dreie skatt fra skatt på lønnsinntekt til skatt på fast eiendom og formue.
Og da snakker vi om fast eiendom og formue i mange-millioner-klassen.
Dermed blir det en skattedreining fra vanlige folk til de rikeste - som er høyst påkrevet og helt rettferdig.
Problemet er at det ikke finnes politisk vilje verken hos SV eller hos AP til å gjøre dette.
Derfor har vi ikke nok skatteinngang til å utbedre skoler og veier i dette landet.
Dag Frøland sier nei takk til kongens fortjenestemedalje i gull pga. alle fattige i Norge ( 6. nov. 2005)
"Jeg vil ikke slå meg for mitt bryst, smykket med en gullmedalje, i et rikt land hvor vi har flere hundre tusen fattige.
Jeg er imot å rangere mennesker, min trossetning har alltid vært og vil alltid være at det ikke er forskjell på
kong Salomo og Jørgen hattemaker", skriver Dag Frøland i sitt brev til kong Harald.
Dag Frøland takker nei til Kongens gull (aftenposten.no)
Polakkene svinder både norske og polske skattemyndigheter med fiktive arbeidskontrakter ( 17. okt. 2005)
Dermed er det grunn til å betvile sannheten i historiene (se under) om særdeles lavtlønte polske arbeidere.
For iflg. NRK radio skal det være dokumentert at de ofte bruker et sett arbeidskontrakter for norske skattemyndigheter,
og ett sett for polske skattemyndigheter slik at selskapene slipper skatt både i Norge og i Polen.
Trolig ligger den reelle timelønnen for polske arbeidere i Norge rundt 60 kroner.
Den nye regjeringen vil nå få flertall i Stortinget for å gjennomføre de innstramminger som er nødvendig,
innstramminger som Bondevik-regjeringen med støtte av Frp hittil dessverre konsekvent har stemt ned.
Forholdene slik de er nå er ingeng tjent med - selv ikke Frp.
Polakker som bygger sykehjem og skole i Tromsø, har en timelønn på 9 kroner ( 5. sept. 2005)
Dette viser at både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune, som byggherrer, mangler oversikt over de usle vilkårene
som tilbys utenlandsk arbeidskraft. Denne sosiale dumpingen er en skam for Tromsø, sier regionalt verneombud for
Fellesforbundet, Jens Ingvald Olsen til avisen Nordlys.
Les hele saken i BT.no
Jeg er rystet, sier leder i Tromsø bygningsarbeiderforening, Roger Wangsbro til avisa Nordlys
De steinrike vil heller ikke betale skatt med en ny rød-grønn regjering, hevder økonomiprofessor Terje Hansen. ( 4. sept. 2005)
De rikeste i Norge har all grunn til å sove godt om natten, selv om vi skulle få en rød-grønn regjering.
De har allerede posisjonert seg for 20 år fremover. Og før den tid har vi fått en ny skattereform, sier Hansen.
SVs Audun Lysbakken er delvis enig.
Les hele saken i BT.no
Mindre skatt = mer velferd i Irland, derfor også i Norge ??? FEIL, Gjermund Hagesæter! ( 24. aug. 2005)
Det er stortingsrepresentant og medlem i finanskomiteen Gjermund Hagesæter som forsøker å begrunne at
det ikke er en "blå katastrofe" det som har skjedd i Norge, men en velsignelse for by og land.
Vel - han tar feil, og han vet det - eller på godt norsk: han lyger så det renner av ham!
For mens Irland kuttet skatt for hele folket, har den borgerligere regjering kuttet skatt bare på toppen.
Irland senket standardskatt fra 32 til 20 prosent. Vanlige folk i Norge har fått knapt 1 (en) prosent i skattelette,
nemlig rundt kr. 2.350.-.
Derimot ser vi at de rikeste nå knapt betaler inntektsskatt (de har jo ingen inntekt, stakkars) eller formueskatt
eller eiendomsskatt eller arveavgift eller utbytteskatt.
Det er derfor dette landet nå mangler mellom 50 og 100 milliarder skattekroner til å gjennomføre det mange kaller
vanlige vedlikeholdsoppgaver og vanlig velferdsoppgaver.
Det er denne blå katastrofe mange håper å få slutt på til valget.
Siden 2000 er det kuttet 176 millioner i grunnskolen i Bergen, det tilsvarer 385 lærerstillinger ( 13. aug. 2005)
176 millioner er tatt fra skolebarn i Bergen.
Høyre har strupt kommunen, skriver BT i dag på side 2. Sammenlignet med andre kommuner kommer skolen i Bergen meget dårlig ut.
Vi trenger et foreldreopprør, sier rektor Ragnhild Fosheim. Disse tallene beviser at Høyre har strupt kommunen, slik at det
er blitt en reell nedgang i skolen - helt i strid med løftene vi hørte i forrige valgkamp.
Les saken på bt.no pr. 13. aug.
Børge Brende (H) fremstår som en patetisk løgner: advarer mot dårlig økonomi hvis AP vinner valget ( 8. aug. 2005)
På nyhetene i morges hørte vi næringsministeren advare mot høyere skatter, mer ledighet, høyere rente,
mindre økonomisk styring og dårligere økonomi dersom "den røde fare" skulle vinne valget.
Dette er pussig, tatt i betraktning at det faktisk var Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg som statsminister
som begynte den høyrepolitikken som "den blå katastrofen" så glitrende fint har videreført.
Med andre ord er det liten tvil om at Arbeiderpartiet vet å føre en stram og ansvarlig økonomisk politikk.
Samtidig sier Børge Brende lite om hva som kan skje med oljepengene og økonomien dersom Frp skulle vinne valget -
og det er pussig, for her har han virkelig noe å bekymre seg over.
Det er patetisk og ynkelig når man i valgkamp-øyemed fremsetter åpenbare løgner om motparten.
Det bør Brende holde seg for god til.
Eksempel på "næringsliv" som har som formål å fordekke inntekt og formue og unndra skatt (11. juli 2005)
Konsernsjef Leif-Arne Langøy har tjent fett på å styre Kjell Inge Røkkes Aker-konsern på trygg grunn.
Det meste av overskuddet stammer fra en gevinst selskapet realiserte i forbindelse med omstruktureringen av
Røkkes Aker-konsern i fjor.
Da solgte Lapas aksjer i Aker RGI Management til Aker.
Salget ga Lapas en skattefri gevinst på rundt 16,5 millioner kroner.
Dersom vi andre skulle tjent tilsvarende, ville dette gitt mellom 28 og 55% skatt.
Eksemplet viser hva finansministeren mener med å gi skattelette til næringslivet.
Selskapet Lapas, som konsernsjef i Aker Langøy og hans familie eier, hadde i fjor et overskudd på 17,8 millioner kroner
Norge har kuttet mer skatt en noe annet land i undersøkelsen de siste årene. For hvem? (10. juli 2005)
Nettavisen refererer til en undersøkelse som skal ha gjennomgått skattenivået i 57 land og funnet at
den norske regjeringen er på europatoppen i skattelettelse.
Det går ikke an av artikkelen å se om dette sees på som en velsignelse eller forbannelse for landet.
At velferdsnasjonen Norge ikke lenger har råd til grunnleggende tjenester nevnes ikke med et ord.
Undersøkelsen er bemerkelsesverdig, tatt i betraktning at vanlige folk bare har fått et par tusen kroner årlig
i skattelette ut av alle de milliardene politikerne har gitt vekk. Folk som Hagen og Røkke stikker av med
milliarder i skattelette. Det blir som å gi en milliard i U-hjelp der 999 millioner havner i lommene
på en korrupt diktator. Hvor mye U-hjelp har man da egentlig gitt?
Regjeringen gjemmer seg bak at "skatteletten er ment for å stimulere næringslivet". Vel - deler av næringslivet
er sikkert stiumulert, med tanke på de tusenvis av eiendomsselskap som er opprettet for å få skatt og forume til å forsvinne
de siste par årene.
Les hele saken i nettavisen her
Foss kommenterer i nrk.no her
NHO-presidenten vettskremt for å miste skattefriheten etter valget, frir til Fanden sjøl (9. juni 2005)
NHO-president Erling Øverland gikk i går ut i media og sa at regjeringen bør åpne for samarbeid med
Frp og Karl I. Hagen til valget under mottoet: Ethvert alternativ er bedre enn et rødgrønt alternativ.
Vi forstår ham så godt. For penge-eliten og NHO's gutteklubb har aldri oppnådd større skattefrihet
under noen annen regjering noensinne, - på bekostning av vanlige folk.
Han skjemmes ikke over at manglende skatteinnbetaling fra de rikeste
setter kommunene ut av stand til å gjennomføre
pålagte oppgaver, han bryr seg ikke med at forskjellene øker og de fattige blir flere og fattigere,
han bryr seg ikke om at skatteinnbetaling ikke står i forhold til skatteevne.
Han bryr seg bare om at de rike må få beholde sin rikdom og at ulikheten må fortsette.
Vi tror Bondevik i utgangspunktet gjerne skulle gått inn i samarbeid med Karl I. Hagen.
Bondevik går - slik vi ser det - i allianse med djevelen selv for å få makt og har ingen
skrupler over å fire på kristelige verdier og tråkke på folk for å oppnå dette.
Likevel var utspillet lite elegant og særdeles uklokt politisk.
Erna stråler over NHO-støtte (nettavisen)
Frp må med (nettavisen)
Erna fnyser av NHO-ønske (nettavisen)
"Råskinnet" Erna Solberg vil innføre tvangsarbeid ? (15. mai 2005)
"Erna Solberg åpnet Høyres landsmøte fredag 6. mai med å stille krav om å arbeide for å få sosialhjelp. ...
Vi vil minne Erna Solberg på at FN i Verdenserklæringen om menneskerettighetene allerede 1948 forbød tvangsarbeid!
Denne erklæringen er overordnet norsk lov. Er det sånn at Erna Solberg har en masse arbeidsplasser å tilby sosialklientene,
burde hun også sørge for at de får vanlig lønn, og slipper å leve av en stusslig sosialhjelp "
skriver Lars Mørkved, leder i Velferdsalliansen, i BT i dag.
Les hele saken i BT.no her
Ny arbeidsmiljølov bidrar til tøffere arbeidsliv (3. mai 2005)
Regelendringene svekker tryggheten i jobben for vanlige arbeidstakere.
Det blir utvidet adgang til midlertidig ansettelse. Da blir det også lettere å si opp folk.
Les saken i Dagbladet.no her
Nettstedet til arbeidsrett.no her
Arbeidere fra Slovakia jobber for 10 kr. timen for Volvo i Gøteborg (18. april 2005)
BT skriver idag om 15 arbeidere fra Slovakia som skal jobbe for under 10 kroner timen for Volvo.
De er ansatt i et slovakisk selskap som i sin tur er innleiet av et tysk selskap.
Volvos pressesjef sier at de lave lønningene er en konsekvens av den frie bevegelsen i EU og at reglene sikkert er fulgt.
Det virker i artikkelen som om Volvo tar fullstendig ansvarsfraskrivelse av forholdene.
Det er pussig, for vi kan ikke se at verken Volvo eller Volvo sine kunder vil kunne leve med slike forhold.
Saken kan heller ikke være gunstig for EU - særlig med tanke på å få Norge som medlem,
og vitner om at fagorganisasjonene har en lang og viktig vei å gå der "markedet" ikke holder etisk mål.
Toppskatten skal reduseres og formueskatten skal kuttes i 2006, lover Foss. For hvem? (7. mars 2005)
Statsministeren og finansministeren ville ikke røpe tall, men lovet likevel at det blir netto skattelettelser
også neste år. Toppskatten skal reduseres, og formueskatten skal kuttes, lover finansministeren.
Er det noen som virkelig tror at den fattigste tredjedelen av folket vil se en kroner av denne skatteletten?
Verken formueskatten eller toppskatten har vært - eller vil bli - et problem for den fattigste tredjedelen av befolkningen.
Igjen ser vi at den borgelige regjeringen tar fra de fattigste og gir til de rikeste.
Målsettingen er åpenbart at de rikeste ikke skal betale skatt og at de fattigste skal dra lasset alene.
Regjeringen kunne denne gangen valgt å gi skattelette til de lavtlønte sliterne.
Det fins mange og enkle grep som kunne sikret slik lette for dem som trenger det mest.
Grep som Bondevik og Foss overhodet ikke vil ta.
De vil ikke ha skatteinnbetaling etter skatteevne. Det er dette vi mener med "en blå katastrofe".
Kostbart forfall, uansvarlig regjering skyver regningen foran seg (5. mars 2005)
Som aldri før har media de siste par åreane fokusert på hvordan offentlige bygninger ikke blir vedlikeholdt,
men forfaller sakte og sikkert. Kommunene makter ikke lenger alle pålagte oppgaver, de får ikke budsjettene til
å gå rundt, og kutter der de kan. Skolebygningene i Norge skal nå ha et akkulmulert vedlikeholdsbehov på hele 30 milliarder kroner.
Ikke bare forbyggende arbeid på bygninger, også forebyggende arbeid blandt barn og unge, ja forebyggende arbeid generelt
blir kuttet. Hvorfor blir dette så utrolig kostbart på lengre sikt?
Svaret er enkelt: ting baller på seg. En vanlig måte å regne på er at når man kutter forebyggende tiltak,
koster det 5 ganger så mye å reparere når skadene vises. Og hvis man utsetter det enda lenger,
koster det ytterligere 5 ganger å reparere når følgeskadene dukker opp.
Altså 1 million kutt i forebyggende vedlikehold koster 5 millioner kroner å fikse når skadene synes, og 25 millioner kroner
når skadene har ført til følge-skader. Regnestykket er beregnet på bygninger, men kan trolig også
brukes på barn og unge. Når fritidsklubber legges ned og ungdom havner på gata, koster det flesk å rette på skadene i ettertid.
Enhver huseier forstår at den 1000-lappen han sparte ved ikke å skifte noen takstein lett blir
til fem tusen når deler av sutaket må skiftes, og 25 tusen når det blir sopp og råte nedover etter et par år ...
Her velger altså politikerne å skubbe kostnadene foran seg. Regningen leverer de elegant nok til neste generasjon,
til sine egne barn og barnebarn som en gang tar over - men da er regningen økt med 25 ganger.
Dette er en skandaløst uansvarlig politikk - annen måte å beskrive den på finnes ikke.
Igjen må den blå katastrofen av en regjering ta ansvaret,
det er den som bidrar til at mellom 50 og 100 milliarder kroner årlig IKKE blir tatt inn til fellesskapet
fordi de rikeste ikke skal betale skatt i dette landet.
En annen sak er at det er vedtatt at oljeformuen IKKE skal investeres i Norge, men settes ut for å yngle andre steder i verden
for eksempel i aksjer i tobakksindustrien.
Dersom vi investerer 100 milliarder oljekroner til forebyggende vedlikehold i Norge på offentlige bygninger
vil dette gi 2500 milliarder spart på sikt.
Er det mulig å få en bedre forrenting av pengene noe annet sted i verden?
Inflasjonen i 2004 ble trolig berget av høy kraftpris, høy oljepris og ublu profitt på banktjenester (27.febr. 2005)
2004 ble et år med historisk lav inflasjon i Norge, 0,4% etter det vi forstår.
Samtidig registrerer vi at kraftnæringen hadde et historisk godt år i 2004,
at bankene hadde et historisk godt godt år i 2004, og at høye bensinpriser gjør at bilistene
betaler inn avgifter som aldri før.
Med andre ord tror vi at politikernes bevisste satsing på høye marginer og høye avgifter for noen viktige
tjenester folk flest bruker, har bidratt til å berge en bitte liten inflasjon istedenfor en deflasjon.
Deflasjon er en uting som politikerne og sentralbanksjefen ikke vil ha noe av.
Mens lavere innkjøpspriser på matvarer synes å ha gitt mer netto for eierne av kjedene istedenfor lavere pris til forbrukerne,
har vi på flere andre områder opplevde nedgang i priser i 2004. Det kan altså være grunn til å spørre om
landet ville fått deflasjon i 2004 dersom det var normale avgifter og normale fortjenester i nevnte bransjer.
Lavere skatter gir mer velferd, forsøker Erna Solberg å innbille oss (9.febr. 2005)
Erna Solberg innser at vi ikke her helt blendet over bedringen i velferd under denne regjeringen.
Kommunene har ikke lenger råd til pålagte oppgaver som skole, barnehager, eldreomsorg, veivedlikehold,
gatelys eller varme i kirkene. De fattige blir flere og fattigere, de rike blir bare så mye mye rikere,
og vi kan alle takke regjeringens (les: Høyres) skattepolitikk for dette.
Samtidig er det grunn til å minne om at dersom skatten var rettferdig i dette landet,
dvs. at skatteinnbetaling sto i forhold til skatteevne, kunne man redusert skatt på arbeid for vanlige
lønnsmottakere betraktelig - med den positive virkning dette kunne få for norske arbeidsplasser.
Men slikt vil ikke Erna Solberg høre noe av.
Les hele innlegget til Erna Solberg her
Skattesvindel og Erna Solberg
Erna Solberg, det er ikke ”skatteskjerpelse” å tette åpenbare skattehull. Det er folkeskikk. (30. okt. 2004)
|
Norge er blitt et skatteparadis for de rikeste. Når Jens Stoltenberg diskuterer skatt med Erna Solberg og han sier han ønsker et mer rettferdig skattestystem, da hogger Erna Solberg til med: ”Aha! Du vil skjerpe beskatningen av næringslivet likevel!” som om hun omsider fikk ta Jens på fersken. Hvis Kristin Halvorsen sier hun ønsker et mer rettferdig skattesystem, sier Erna Solberg at SV har en ”hemmelig agenda”.
Erna Solberg sin reaksjon er uhyrlig. Det er i disse tilfellene ikke snakk om skatteskjerpelse i det hele tatt.
Det er snakk om å stoppe urettferdig beskatning og forsøke å restituere vanlige folks tro på likhet for
loven. Det er snakk om å tette åpenbare skattehull som gjør at det norske skattesystemet er blitt et eneste
stort kapittel om skatteunndragelse som minner om svindel. Det er snakk om å hente inn berettigete midler
til fellesskapet, til drift av samfunnet, midler som Høyre helst ser forblir utenfor offentlig kontroll.
Nettstedet hvamenerpartiene.com har flere eksempler på dette, her skal nevnes de to groveste som alene kan utgjøre et sted mellom 40 og 80 milliarder kroner i tapt skatt årlig:
|
|
Multinasjonale selskaper unngår å betale et sted mellom 20 og 40 milliarder kroner i skatt i Norge årlig ved litt triksing i regnskapene. Dette synes helt OK for den sittende regjering og tilsynelatende også for AP. ”Vanlige folk” er i liten grad klar over at konsern som Alcatel Norway As, American Express Corporate Travel As., Canal Digital Norge As, Findus Norge As, GlaxoSmithKline As, Kraft Foods Norge As, Mobil Oil As, Shell Marketing As, Stena Line Norge As, Thorn Norge As, Xerox As med mange flere ikke betaler skatt på resultat i Norge men ”flytter” overskuddene ut av landet til skatteparadiser. (tall fra 2002, kilde: Morgenbladet).
Den andre store skatteunndragelsen er eiendom. Her menes ikke et par hus og hytter eller skatt av vanlige velstående pensjonister, det menes svære eiendomsmasser der enorme formuer syltes ned og blir til null, og der de enorme inntektene eiendommene genererer blir til null når de kanaliseres inn igjen i eiendommene. Det er derfor eiendomsbaronene jevnlig får doblet sin reelle formue og bare blir større og større. Hvor mange milliarder tapt skatt det dreier seg om aner jeg ikke, men tipper mellom 20 og 40 milliarder kroner årlig som et forsiktig anslag.
Her skal ikke engang nevnes ”utbytteskatten” – eller mangel på sådan.
Våre politikere har gjort en iherdig og god innsats mot trygdesvindel, det er avslørt svindel for flere millioner kroner. Nå er det berettighet å kreve at politikerne gjør noe med det som minner sterkt om skattesvindel, selv om det skjer innenfor et regelverk som er vedtatt på Stortinget av våre politikere.
Erna Solberg, det er ikke ”skatteskjerpelse” å tette disse skattehullene. Det er folkeskikk, det er respekt for vanlige folk som har valgt deg inn på tinget, det er normal anstendighet for de fattigste som ikke får oppleve noe av den ”oppgangen” du har gitt til de rikeste, det er tegn på at du fortsatt ønsker et demokrati.
Du frykter Jens og et ”sosialistisk” alternativ. Men det er slettes ikke sikkert et regjeringsskifte vil gi noen stor endring. For Jens har ikke villet gi konkrete signaler om at han vil rette opp urettferdigheten og LO er pinlig taus. Husk at Jens har også venner og bekjente med masse penger, penger som gir makt og politisk innflytelse. Så kanskje ”den røde fare” ikke er bedre enn ”den blå katastrofe” når alt kommer til alt, folket blir taperne uansett. Kanskje Jens burde be om din hånd med en gang?
Kåre Willoch sa: "Det kan ikke være etisk riktig at inntekt man har arbeidet for skal beskattes høyere enn like stor inntekt som man ikke har arbeidet for." At resten av Høyre ikke kan tilslutte seg dette er meget forståelig og like beklagelig.
Reidar Kaarbø
redaktør www.hvamenerpartiene.com
Bondevik tar æren for lav rente og økonomisk oppgang, men slaktes av økonomer (04.02.2005)
I taler nylig har statsmininsteren hemningsløst tatt æren for at renten har gått ned og eksporten
har økt. Økonomer landet over er uenig med Bondevik, og sier at dette ikke skyldes regjeringens
politikk men internasjonale konjunkturer. Likevel er det ifølge Dagsnytt radio
grunn til å tro at vi kommer til å høre mye selvskryt fra Bondevik frem mot valget.
At de fattige blir flere og fattigere, at de rike blir rikere og betaler mindre skatt,
eller at fallet i arbeidsledigheten er bemerkelsesverdig lavt sier Bondevik ingenting om.
Det skulle blitt 30.000 flere jobber
Fagøkonomer NRK har snakket med vil ikke gi regjeringen æren for at det går bra i norsk økonomi
Så er det Jernbaneverket sin tur: skal privatiseres og kuttes med 730 stillinger innen 2009 (5. des. 2004)
Samferdelsminister Torild Skogsholm sendte sjokkbølger ut i Jernbaneverket og Samferdselskomiteen
da hun i radio i dag fortalte at konkurranseutsetting av Jernbaneverket var nødvendig fordi
Jernbaneverket ikke kunne dokumentere sikkerheten på nettet, og fordi det foregikk kameraderi
blandt kontrollørenen - at uregelmessigheter ble dekket over.
Sjokkbølgene skyldes at dette er nye opplysninger både for Jernbaneverket og for Samferdselskomiteen,
påstander de aldri har fått tidligere verken av politikere eller av tilsyn.
Dersom påstandene er tatt ut av luften bare for å fyre opp under vedtak som skal tas
på Stortinget på tirsdag, er dette betenkelig.
Samferdselsmininsteren vil bedre den dårlige sikkerheten ved å konkurranseutsette driften
og kutte 730 stillinger innen 2009. Dette er jo utrolig, tatt i betraktning at den samme
nedbyggingen av lufttrafikken nå er lagt midlertidig på is fordi forholdene er blitt uakseptable, og fordi
Avinor kan risikere å miste sin internasjonale godkjenning til å drive lufttrafikk.
Nå skal også kompetansen til Jernbaneverket saneres, en kompetanse det har tatt mange tiår å bygge opp.
(Vi antar at konkurranseutsettelsen bare innebærer tjenestene ved å drifte linjenettet,
og at det fortsatt skal eies av Staten.
Dette er et nett som er bygget opp av skattebetaleres penger over generasjoner
som våre politikere ikke har noen som helst rett til å "privatisere".)
Les hele saken på nrk.no her
Ny arbeidslivslov skal rasere arbeidstakernes rettigheter ? (11. nov. 2004)
Over 1000 fagorganiserte trosset regn og vind i formiddag, for å markere motstanden til
forslaget til ny arbeidslivslov.
Vi trenger ikke flere midlertidige ansatte. Vi trenger ikke mer gratis overtid.
Vi sier nei til raseringen av arbeidstakernes rettigheter, var omkvedet i appellene.
Les hele saken i bt.no her
Fagforbundet har flere henvisninger til artikler om arbeidslivsloven
Markedsliberalimen fortsetter: Avinor har tatt rotta på 150 taxfree-ansatte (7. nov. 2004)
SAS-eide Euroshop mistet i sommer konsesjonen på å drive taxfree på de største flyplassene i Norge.
Avinor ga konsesjonen verdt sju milliarder kroner over sju år til nyetablerte Travel Retail Norway,
TRN, fra og med 2005.
Bare 10-15 personer har fått beskjed om at de får fortsette når TRN tar over salget av drikkevarer
og kosmetikk. Dette er stikk i strid med det de ble forespeilet da Avinor i sommer ga taxfreekonsesjonen
til det tysk-norske selskapet. De ansatte føler seg lurt.
TRN ansetter nå eksterne medarbeidere på uakseptable lønns- og arbeidsvilkår.
Les hele saken i dagbladet.no her
Skattebløffen er avslørt - det ble ingen skattelette til vanlige folk (28. okt. 2004)
Ikke at dette er noe nytt, dette har vi jo visst hele tiden.
Nå foreligger iflg. Dagbladet avslørende tall også fra Finansdepartementet
som viser at de fleste vanlige lønnsmottakere bare får noen tusenlapper i skattelette -
over fire år.
Og hvem er vinnerne? Spør ex-RIMI-Hagen.
Forøvrig sier finansminister Per-Kristian Foss at han er godt fornøyd med hvordan regjeringens
skatteletteprosjekt har slått ut. Økononmisk rådgiver Carsten O. Five beklager at det er de rikeste som
har tjent på statteendringene. Da regjeringen tiltrådte lovte det 31 milliarder kroner i skatte- og avgiftslette.
De har greidd å gjennomføre i overkant av 20 milliarder kroner.
Den vanlige lønnsmottaker har fått kr. 2.350.- av disse iflg. Dagbladet.
Skattelistene lagt ut, men de rikes skattetall er bare bløff - sier likningssjefen i Bergen.
De rikeste bidrar bare med smuler i skatt. (9. okt. 2004)
Fra Bergens Tidende's førsteside har vi sakset denne saken i dag:
Når du leser likningslistene kan det se ut som de aller rikeste betaler betydelig mer skatt enn de faktisk gjør.
Tron Mohn, for eksempel, betaler slett ikke 130 millioner i skatt slik skattelistene viser.
Han betaler 17 millioner.
Det helt vesentlige av inntekten disse er oppført med, er i realiteten skattefritt utbytte.
Skatten på utbyttet får de fullt og helt godtgjort. Men skatten er med på skattelistene som om de betalte skatten.
Men ikke bare inntekten er pyntet på.
Også den oppgitte likningsformuen er mildt sagt misvisende i forhold til hvor rike de rikeste er.
For å komme nærmere denne sannheten prøver finansbladet Kapital hvert år å beregne
den reelle formuen til de mest bemidlete. De prøver da å beregne en markedsverdi
av deres mest kjente formuesgjenstander.
Den reelle formuen kan være det firedoblete av den likningsmessige formuen.
Likningssjef Røynesdal hevder at Arbeiderpartiet under skattereformen i 1992 åpnet for så store
skattelettelser for de rikeste at de bevisst ønsket å villede folk flest.
De ville ikke ha likningstall i avisene som viste at de mest velstående nesten
ikke betaler skatt av den inntekt de er oppført med.
Arbeiderpartiet gjorde dette for å sminke de nye skattereglene.
Dermed ble de mer spiselige for venstresiden i eget parti, sier Røynesdal.
Dette tør han stå frem med nå fordi han blir pensjonist til nyttår og ikke lenger frykter represalier.
Vi har bedt Arbeiderpartiet om en kommentar, men det ser ikke ut til at de ønsker si noe om denne saken.
Det tolker vi som et tegn på at påstandene er korrekte.
Les saken i BT.no her
BT 12. oktober følger opp saken, der det synes som om det er tverrpolitisk enighet om faktum:
Skattelistene er direkte misvisende. Det er uenighet om HVOFOR det er slik.
Ifølge BT prøvde Erling Folkvord (gruppeleder for RV i Oslo bystyre) i fjor å få Oslo bystyre
med på en oppfordring til finansministeren om å rette opp den misvisende føringe av skattebeløp
i likningslistene. "Arbeiderpartiet ville ikke engang være med på å realitetsbehandle forslaget" sier han.
Statsbudsjettet for 2005 lagt frem, og røveriet fortsetter. Norge er blitt et skatteparadis. (7. okt. 2004)
Sjelden har vi sett en så samstemt opposisjon, og sjelden har så mange fra Høyre og Krf bifalt
kritikken mot et statsbudsjett som det vi så lagt frem i går.
Aldri har vi sett en så klar dokumentasjon på at de svakeste får null, mens
når du passerer millionen får du godt med skattelette.
Det mest utrolige med dette røveriet fra vanlige folk er at de igjen ser ut til å slippe fra det.
Igjen skal det tas fra de fattigste og svakeste, og igjen skal det gis til de rikeste.
Den direkte skatteletten er ikke så stor, men samtidig flyttes det på "en liten prosent" moms
og diverse andre poster.
Både Foss og Bondevik høres litt anstrengt ut i røsten når de forsikrer at dette er et "småpenger" og et
"sosialt godt budsjett". For det ligger flere lik i lasten.
"Fritaksmetoden" - hvordan alle kan bli nullskatteytere
Skatteekspert Ole Jens Onstad står frem i TV2-nyhetene i dag og forteller om en sak som media IKKE har
snakket om, og som heller ikke er diskutert i debattene etter at statsbudsjettet ble lagt frem.
Det heter "Fritaksmetoden".
For når du putter din formue i ditt eget investeringsselskap, kan du fritt
låne penger av firmaet uten å skatte av det.
Renter og avdrag betaler du tilbake til firmaet (deg selv). Ifølge Onstad må finansdepartementet
ha vært ganske "slakk" når de slapp dette igjennom, for her gis det fritak over en lav sko,
her tilrettelegges for at de rikeste blir nullskatteytere som ennå ikke er det.
Hvamenerpartiene er uenig i antydningen fra Onstad at dette kan være en glipp fra finansdepartementet,
tvert imot tror vi dette er en klar målsetting med den politikken som føres, og som har vært
ført i dette landet siden 1996: Full skattefrihet for de rikeste.
TV2 har forsøkt å få en kommentar fra finansministeren, men han ønsker ikke å kommentere saken i dag.
Hvordan de fattigste finansierer økt velstand for de rikeste :
- Økt forskjell i lønn
Mens lederne i de 500 største norske bedriftene i snitt har hatt 13.3% lønnstillegg årlig
de siste åtte årene, har industriarbeidere som i samme periode hadde 4,5% lønnstillegg årlig.
Landets 30% prosent fattigste
fikk redusert sin andel av inntektsmidlende fra 16 prosent i 1996 til 11 prosent i 2001.
Samtidig økte de 30 prosent rikeste sin andel av inntektsmidlene fra 47 prosent til 54 prosent.
Slik er 30 milliarder overført fra den fattigste til den rikeste tredjedelen fra 1996 til 2001.
I Storbritannia skjer det samme: Siden 1997 har de 10% mest velstående økt sin bit av velstandskaken
fra 47% til 54% siden en tilsvarende undersøkelse i 1994.
Den øverste ene prosent rikeste tar 13% av nasjonalinntekten, mer enn en fordobling siden 1980.
- Økt produktivitet uten økt betaling
Selv om den generelle veksten har vært lav, har det vært gjennomført en omfattende økning i produktivitet.
Denne har gitt enorme inntektsøkninger til de rikeste, men liten eller ingen økninger til arbeiderne.
I USA ser man at økningen i velstanden til de rikeste korresponderer godt med arbeiderklassens
innsats denne tiden: Lønninger gikk ned 3,1% mens produktiviteten gikk opp 17% siden 1983.
85,5% av økninen i velstand i USA mellom 1983 og 1997 tilfalt de 1% rikeste.
80% av Amerikas familier fikk NULL i tillegg. Siste året er det blitt 1,3 millioner flere amerikanere
som lever i fattigdom.
- Flytte infrastruktur fra "fellesen" til private
Verden har de siste årtiene sett groteske eksempler på at vannforsyning og kraftforsyning
er overført til store selskaper. Over alt har resultatet blitt det samme: Økte priser,
gjerne en liten selvforskylt "krise" for å sparke prisene oppover, og enorme fortjenester
til de involverte selskapene - på forbrukernes bekostning.
"Inntektene står ikke i forhold til investeringene" hører vi. Det er riktig nok, og gjelder
de investeringene som FOLKET har betalt gjennom generasjoner, ikke de investeringer som er
gjennomført av selskapene. Nå skal folket betale regningen en gang til.
- Økt forskjell i beskatning: De rike betaler ikke skatt
Prinsippet om "skatteinnbetaling etter skatteevne" er begravet for lenge siden.
I dag heter det: De rikeste slipper skatt på sine enorme formuer plassert i eiendom og papirer,
og de slipper skatt på de enorme inntektene disse formuene genererer.
De slipper i praksis også skatt når formuene skal overføres til neste generasjon (arv).
Denne skattemodellen er helt klart laget på de rikeste sine premisser og de fattigstes bekostning.
- Skattelette til de rikeste
Denne regjeringen alene står for skattelette i størrelsesorden 20 milliarder til de rikeste.
Den liker å si at skatteletten er til "næringslivet" - men istedenfor å bidra til økt investering
og økt sysselsetting ser vi at utbyttene (skattefrie) øker, midler plasseres nettopp i eiendom
der formuen fordamper, og lederlønningene tar av. Skatteletten har blitt en gave nettopp til dem
som eier næringslivet og tar i mot utbyttte fra det.
- Skattehullene forblir åpne
Det finnes i dag skattehull for milliardbeløp som politikerne kjenner vel til.
Fordi hullene angår de rikeste ser det ut til at de forblir "åpne".
Men ikke bare det, også nye hull oppstår ved en "glipp". I arbeidet med den nye skatteforslaget
til Skauge-kommisjonen (gjennomsnittlig inntekt til medlemmene = 2 millioner kroner)
har man "glemt" en liten sak som gjør at folk som RIMI-Hagen kan selge ICA for 11 milliarder
uten å betale skatt i det hele tatt.
- Berettigete avgifter for de rikeste innføres ikke
Et eksempel på slik avgift er avgift på børs. Her kunne en ubetydelig avgift på 0,5%
(tilsvarende kommisjon til børsmeglere) gitt 6,8 milliarder kroner i 2005.
- Skattefrihet til multinasjonale konsernen
Konsern med stor virksomhet i Norge bortfakturerer
overskuddet til skatteparadiser og får slik skattefrihet på virksomheten.
Vi ser også at firmaer underrapporterer virskomhet i Norge og slik snyter på skatten.
Begge delene kjenner politikerne til og ignorerer - selv om det utgjør mellom 25 til 45 milliarder
kroner i tapt skatt årlig.
Dersom man innførte en beskjeden omsetningsavgift ville denne ramme nettopp
virksomheter med stor omsetning og bidra til en realistisk beskatning av disse.
- Kutt i bånn: Velverdssamfunnet raseres, vår fellesarv blir neglisjert
Gavene til de rikeste må finansieres på et vis. Regjeringen har kuttet systematisk i godene
til de svakeste, kutt etter kutt er gjennomført for arbeidsledige, attføringstrygdete,
skoler, syke osv. osv., og "folkets" felles eiendommer blir ikke lenger vedlikeholdt forsvarlig.
- Gambling: en ekstraskatt på de svakeste
Det spilles for 40 milliarder kroner årlig i Norge nå. En fjerdedel går staten avgårde med,
uten særlige problemer, tiltross for at spille-vrakene ligger igjen i kjølvannet.
Mange ser på spillingen som en ekstraskatt på de svakeste som regjeringen kynisk vrir de
siste dråpene av.
Avinor vil ta et tap på minst 600 millioner kroner for å spare 24 millioner årlig (28.sept. 2004)
Avinor vil legge ned kontrollsentralen for Syd-Norge på Røyken, et nytt, moderne, sikkert anlegg
som da det ble innviet i 1996 kostet 650 millioner kroner. Det er 8 år siden.
Kontrollsentralen for Syd-Norge vil de flytte til Stavanger for å
spare 24 millioner kroner årlig. Anlegget på Røyken er for stort, for dyrt, og for sikkert.
Problemet er at Røyken kontrollsentral er omtrent usalgbar. En bunker i "nowhere" regner meklere
med at de får ubetydelige 20 til 40 millioner kroner for. Tapet blir omlag en halv milliard kroner.
Tapet i Røyken innebærer at de må drive i Stavanger i minst 20 år før besparelsene
vil gjøre seg gjeldende.
Dette er et utrolig langt tidsperspektiv for innsparelser,
lengre enn vi normalt ser i offentlig og privat virksomhet, så langt at vi mistenker
det kan foreligge flere motiver i kulissene.
For trolig blir hele trafikkmønsteret endret mange ganger på disse 20 årene.
Vi mener dette er for lang sikt å planlegge på innen moderne kommunikasjon.
Vi tror det vil være naturlige innen maksimalt 5 år er å samle alle kontrollsentraler ETT sted
(avstand betyr ingenting i dag). Da blir den nye kontrollsentralen i Stavanger for liten,
da ville nettopp Røyken vært et utmerket valg. Vi forstår heller ikke hvorfor ikke
alle kontrollsentralene blir samlet i EN kontrollsentral allerede nå.
Det andre aspektet vi vil fokusere på er husleien.
Vi tror at dersom husleien allerede i dag ble beregnet ut fra en "nedskrevet" verdi av anlegget
fra 650 millioner til de maksimalt 40 millionene Avinor vil få ved salg, vil husleien bli spiselig
og innsparelsene som planlagt. Da forutsetter vi at Avinor i dag betaler normalt høy husleie for alle de
kvardratmeterne de ikke har bruk for. Trolig eies bygningsmassen av et eget eiendomsselskap
eller driftsavdeling som fakturerer den operative delen for husleia.
Vi ser ikke bort fra at tapet kan skubbes inn og dekkes til i andre regnskaper enn Avinor sin kontrollsentral.
Vi tror det er noe som er helt galt her.
Avinor sin ledelse kan ha planlagt disposisjoner som er i strid med samfunnets interesser.
Staten eier 100% av Avinor, og det er Staten som må ordne opp her.
Siv Jensen sier i Tabloid i kveld at dette er en sak for Stortinget og kontrollkommisjonen,
og at alle omstendigheter og tall rundt denne saken skal på bordet.
LO-forbundene klar over skattehullene som kan berge økonomien (21.sept. 2004)
Etter at enkelte LO-ledere har gått ut og signalisert at de kan vurdere å øke skatten
eller i hvert fall ikke redusere den ytteligere, har vi informert dem om at de to største
skattehullene alene, nemlig internfakturering hos multinasjonale selskaper
og skattefrihet for enorme eiendomsmasser, representerer tapt skatt på mellom 40 og 80
milliarder kroner årlig.
Vår påstand er at en justering av skatten for disse to gruppene i retning en mer rettferdig
beskatning vil gi landet de sårt tiltrengte midlene vi mangler for å ivareta felles oppgaver
og nødvendig velferd for de svakeste.
Medias rolle
Noen aviser har tatt for seg enkelte av disse punktene i noen grad. Likevel har det overordnete helhetlige
perspektivet manglet, og utviklingen har fått skje i det stille nærmest uimotsagt og uten
den store debatten og det store folkeopprøret. Det er bemerkelsesverdig.
Det synes enklere å omtale at Karl I. Hagen holder tale i "Livets Ord".
Vi tror dette skyldes et kompetanse-problem, ikke et eier-problem.
400.000 fattige i Norge, nesten fem ganger så mange som regjeringen hevder (13.sept. 2004)
Regjeringen mener det bor 90.000 fattige her i landet. Men ifølge EUs fattigdomsstandard er tallet
nesten fem ganger høyere.
Regjeringen bestemte hvordan fattigdom skulle defineres under arbeidet med
fattigdomsmeldingen som kom for tre år siden. Nå varsler flere av opposisjonspartiene på
Stortinget kamp om fattigdomsgrensene.
Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa vil følge EUs standard. Det betyr blant annet at
minstepensjonistene må få en vesentlig økning i pensjonen, om de skal få en inntekt som
løfter dem ut av fattigdommen.
- Vi foreslo å legge EU-standarden til grunn for tre år siden og ser ingen grunn til å fravike det, sier Kleppa.
Les saken i TV2's nettavis her
Nyliberalismen har ført til en massiv overføring av eiendeler fra de fattige til de rike (1.august 2004)
hevder professor David Harley, City University of New York i en kronikk i Dagbladet i dag,
oversatt av Tore Brænd. Vi tillater oss å sitere en liten snutt:
"Nyliberalismen har i korte trekk handlet om gjenvinning av klassemakt for en liten elite av finansfolk
og direktører. Den vil selvsagt insistere på at verden er mye bedre nå. Og det er den - for dem. Men de fleste
mennesker de fleste steder har det dårligere enn de hadde det i 1970, spesielt om en tar hensyn
til tilgangen til skikkelig offentlig utdanning, helsetjenester osv.
Men hvis veksten er så lav, hvordan klarer overklassen å akkumulere slik rikdom?
De gjør det hovedsakelig gjennom økonomisk maktmisbruk, ved å ta fra andre. Dette har mange former.
Billig arbeidskraft blir overalt utnyttet. Fellesgoder (vann, landområder etc.) blir privatisert.
Miljøet blir forringet. Listen bare fortsetter. Men viktigst er at kreditt- og finanssystemet
brukes til å akkumulere rikdom. De gjentatte voldsomme finanskrisene gjør det mulig for
rike investorer å kjøpe opp produksjonsmidler for slikk og ingenting. Nyliberalismen har ført til
en massiv overføring av eienedoeler fra de fattige til de rike.
Individets frihet står i motsetning til de økende autoritære tendenser i den nyliberale staten.
Den antidemokratiske karakteren til nyliberalismen må stå i fokus for kampen.
Institusjoner som USAs Fedreal Reserve, IMF, WTO og Verdensbanken mangler transparens og
ansvarlighet, og står utenfor demokratisk kontroll.
Motsetningen er et åpent demokrati med et mål om sosial likhet koblet til økonomisk, politisk og kulturell
rettferd."
Også i Blairs Storbritannia vokser ulikheten (5. august 2004)
Bergens Tidende melder i dag at også i Storbritannia har forskjellen mellom fattig og rik vokst
etter syv år med Labour-regjering (arbeiderparti). Siden 1997 har de 10% mest velstående
økt sin bit av velstandskaken fra 47% til 54% siden en tilsvarende undersøkelse i 1994.
Den øverste ene prosent rikeste tar ifølge IPPR 13% av nasjonalinntekten.
Dette er mer enn en fordobling siden 1980.
Det finnes noen lyspunkter, bl.a. er barns vilkår blitt bedre i Storbritannia.
IPPR konkluderer med at "Storbritannia er stadig langt fra å være et rettferdig samfunn."
Samme utvikling i USA som i Norge
85,5% av økninen i velstand i USA mellom 1983 og 1997 tilfalt de 1% rikeste.
80% av Amerikas familier fikk NULL i tillegg.
Den lykkelige ene prosenten av rike sitter på litt over fire femtedeler eller 83%
av nasjonens aksjer og verdipapirer.
Ikke uventet at økningen i velstanden til de rikeste korresponderer godt med
arbeiderklassens innsats denne tiden: Lønninger gikk ned 3,1% mens produktiviteten
gikk opp 17% siden 1983.
(Dr. Edward Wolff, leder av Income Studies Project ved Jeromd Levy Institutt, New Yord iflg.
Greg Palast i "The Best Democracy Money Can Buy")
Multinasjonale selskaper presser europeiske arbeidstakere til å jobbe lengre uker for samme lønn (25.juli 2004)
Det var Siemens som gikk foran. Den tyske storbedriften truet med å flytte 5.000 arbeidsplasser
fra Tyskland til Ungarn, hvis de ikke fikk viljen sin. De tyske arbeiderne i fagorganisasjonen
IG Metall så at jobbene deres ville forsvinne, og måtte gå med på å øke arbeidstiden fra
35 til 40 timer uten lønnsøkning. De gikk også med på å kutte feriepenger og julegratiale.
Dette må være musikk i ørene for tidligere NHO-sjef Jens Ultveit-Moe.
Han vil også at folk skal gå ned i lønn og jobbe mer.
Høyre-ideologien kan sikkert klø enkelte i ørene, mens andre kaller dette en
grenseløs frekkhet og total mangel på evne og vilje til å stå på der det trengs.
Isteden kunne de begynne med urettferdigheten i skattesystemet.
Dersom beskatning ble rettferdig i dette landet, ville skatt på vanlig lønn kunne reduseres betydelig,
med den positive følge dette vil ha for økt konkurransedyktighet for norsk arbeidskraft.
Les hele saken i Dagsavisen.no her
Verdens 300 rikeste er rikere enn verdens 3 milliarder fattigste.
"As Ralph Nader recently stated, the 300 richest individuals in the world have more wealth than the
3 billion poorest. It has become very clear, after their decades of existence,
for whom the World Bank and IMF work. It does not take a PhD in economics to figure that out"
writes Phil Ilijevski, Canadian, Federation of Students (april, 2000)
Phil Ilijevski: Poor track record for World Bank
Gregory Palast, Guardian, UK: Big Macs, small horizons, Saturday January 1, 2000
Satsene for sosialhjelpstønad har økt med 1,9 prosent på ti år (5.august 2004)
I samme perioden gikk lønnen for stortingsrepresentanter opp 69,5 prosent,
viser en beregning basert på tall fra Velferdsalliansen og Stortinget, helt i tråd
med det vi påstår på dette nettstedet.
Gjennomsnittlig sosialhjelpstønad for enslige, deriblant enslige forsørgere, var i 2002 4145 kroner i måneden, 73 kroner mer enn i 1993. Statens institutt for forbruksforskning har tidligere beregnet at en trenger 6500 kroner i måneden hvis en lever nøkternt.
I samme periode har stortingsrepresentantene gått opp i lønn fra 28.347 kroner i måneden i 1993 til 46.530 kroner, skriver Dagsavisen, som har gjort sammenstillingen.
Les hele saken på dagsavisen.no her
Les hele saken på nrk.no her
Størst lønnstillegg til de rike (7.april 2004)
BT skriver i dag at lederne i de 500 største norske bedriftene i snitt har hatt 13.3% lønnstillegg årlig
de siste åtte årene.
Dette er rundt tre ganger høyere lønnstillegg enn industriarbeidere som i samme periode hadde 4,5%
lønnstillegg årlig.
Dette illustrerer forskjell i lønnsutviklingen i Norge.
Skauge-utvalget: Skattelette bare til de rike ! (13. mars 2004)
Bergens Tidenden omtaler skatteforslaget til Skauge-utvalget:
- forslaget har usosial profil
- belønner rike (lønn 500.000 ++) med stor skattelette og straffer de fattigste
- fraviker prinsipet at skatteinnbetaling skal stå i forhold til skatteevne
- skattytere med lav inntekt kan risikere å måtte bli stønadsmottakere
- forslaget vil neppe føre til at folk jobber mer, i strid med pensjonskommisjonens forslag
- studenter taper over 4000 kroner årlig
- et skatteforslag for godt betalte funksjonærer laget av godt betalte funksjonærer (årslønn 2 millioner)
- beskatning av vanlige folks vanlige boliger, ikke de rikestes enorme formuer i eiendom
Det vi merker oss spesielt er forlaget om å redusere formuesbeskatningen.
Dette er jo hyggelig for de av oss som har slikt, men vil neppe spille noen stor rolle likevel.
De virkelig store formuer gir allerede null i formuesbeskatning og null i inntekt
takket være serdeles generøse skatteregler for de rike.
Dette er regler som Skauge-utvalget IKKE vil endre.
De fattigste finansierer økt velstand for de rikeste (Dagbladet 13. des. 2003)
Sosiolog Vally Vegge tar utgangspunkt i tall fra Statistisk Sentralbyrå: "Landets 30% prosent fattigste
har fått redusert sin andel av inntektsmidlende fra 16 prosent i 1996 til 11 prosent i 2001.
Samtidig har de 30 prosent rikeste økt sin andel fra 47 prosent til 54 prosent."
Dette er tall fra FØR denne regjeringen begynte sin "operasjon skattelette" som enkelte hevder
favoriserer de rikeste.
Disse prosentene innebærer at det er overført 30 milliarder kroner fra den fattigste tredjedelen
til den rikeste tredjedelen fra 1996 til 2001.
Urettferdig skatt (fra Dagbladets leder 27.okt 2003)
Dagbladet hadde i forrige uke to artikler som bygde på beregninger Finansdepartementet har utført for SV om
virkningene av de skattelettelsene som regjeringen har innført. ...
Og i begge tilfellene har utspillene blitt kommentert og latterliggjort av lederskribentene i
Dagens Næringsliv og Finansavisen. Vel har lederskribentene på pekt logiske brister i
resonnementene ... men det er i overkant arrogant å avvfeie utslagene av skattesystemet som
tullball og ville fantasier.
Som Kåre Willoch skriver i en kronikk i Aftenposten fredag har vi et skattesystem
"som undergraver den sosiale felleskapsfølelsen som er viktig for det gode samfunn".
Han viser til en rik aksjemekler som betaler langt mindre andel av sin inntek i skatt enn en lønnstaker.
"Det kan ikke være etisk riktig," skriver Willoch, "at inntekt man har arbeidet for skal beskattes høyere
enn like stor inntekt som man ikke har arbeidet for."
Finansdepartementets beregninger er bare en ytterligere dokumentasjon på utrettferdigehten vi alle
kjenner til og som undergraver vanlige folks skattemoral. Det burde finanspressen være mer opptatt av
enn av å arrestere ekte opprørthet over grådighet og urettferdighet.
100 billion NOK transferred from the poorest third of the population to the richest third last ten years
The market liberalisation has hit Norway hard - like most countries in the world.
Great Britain and USA have also seen the results of market liberalisation,
and the third world is experiencing the same thing in spite of (or maybe because of)
help from the developed countries:
Somehow the rich get richer and the rest of us struggle as before or even get poorer. What is happening?
An organized robbery, that's what's happening. In Norway this developement
was initiated under the Labour government back in the 90's and is now continued by a
christian conservative government. They make the poor finance the increase in welfare for the rich.
This is how it is done:
- Huge augmentation in salaries for the rich, from management and up, modest or none (even reductions!)
for ordinary working-people.
- Increase in productivity with no increase in salaries - additional profit goes to owners only
- Public infrastructure is sold to multinational corporations and are thrown in the hands of "the market".
Crises (often manipulated) are kicking the prices through the roof, thus making daily life
more expensive for ordinary people and giving huge profits to the corporations
- Bigger differences in taxes: in reality the rich do not pay tax,
only ordinary workers and people on social security do pay tax (some 75% of tax income).
Rich may place their fortunes into estates in a way that make it not taxable.
Also the profit generated by these estates are tax-free when channeled back into the estates.
- Reduced taxes for the rich: This government has the last 2 years reduced the taxes by
40 billions NOK, mostly to the rich and to their compagnies. The tax reductions have not
increased employment or investment in new jobs, but have increased dividends to the shareholders.
- Holes in the tax-system remains open for the rich, even when government realize there are holes
- Dues for the rich are not implemented, for instance a tax by 0,5% on the Stock Exchange would
give 10 billion kroner a year
- International corporations are "moving" their profits to a tax-free paradises instead of paying tax in Norway.
Government seem to ignore this completely, and hereby knowingly fail to obtain 20 - 40 billions NOK a year.
- While giving so generously to the rich, they have to cut somewhere. The welfare state in Norway has
more or less been wrecked. Old people, sick, unemployed, children, students, all seems to suffer
more now.
Norway has more people on social security then ever, the number of poor people is increasing.
- Gambling in Norway has increased from 30 to 40 billion NOK from 2002 to 2003, ruining lots of people.
Some 11.000 teenagers are having severe gambling-problems due to this politic.
About 10 billion NOK profit goes to the government, by some considered blood-money,
by others as a extra tax from the poorest.
- and finally, not to forget, selling out public property and compagnies far below their real value.
Privatisation of Statoil alone represents a public loss of at least 10 billion NOK.
Where will this end?
As former conservative prime-minister Kåre Willoch said:
"We have a tax-system that undermines the feeling of fellowship which is important for a good society. ...
It cannot be ethical right that income you work for is taxed harder than equal income you do not work for."
He is right, of course. Nor is it ethical right to steal 100 billion NOK from the poorest third of the
population and give it to the richest. Those behind this robbery do not care what is right or what is wrong.
They want more, and they are in the position to get it, even though they might destroy society as we know it.
The politicians in Norway are not willing to take back control.
Some of them are just beginning to see the problem. It is still hope, then.
| |