Summary in English at the bottom of this page

Kristelig folkeparti: Legning og praksis

En pitbull med leppestift ??? (26. sept. 2008)

Anita Apelthun Sæle (Krf) ble såret og vonbroten da hun ble vraket i 2004. Men hun gir seg ikke, hun vil inn på Tinget likevel. Hva gjør man når man vil ha et comeback og det demokratiske politiske apparatet ikke helt går den veien man ønsker? Jo, man setter igang et valgkupp. Husker du AP-mannen som ble valgt inn i bystyret i Bergen for Frp? Akkurat, der er oppskriften.

For mannen til Anita, Finn-Jarle Sæle, er redaktør for nettstedet Norge idag. Det gir muligheter. Menigheten til Finn Jarle stiller etter noe oppfordring lydig opp på nominasjonsmøter og bidrar til at konen rykker oppover på listene. Slik vil Anita lure seg inn på Tinget.

Krf er vettskremt. Krf ligger allerede tynt an pga. sin intoleranse og sitt trangsyn. Krf støtter en grotesk skattepolitikk som trippelbeskatter vanlige folk og gir full skattefrihet for de aller rikeste. Krf har bidratt til regler som gjør at det i 2007 ble overført kanskje 100 milliarder kroner til de aller rikeste, på bekostning av vedlikehold av kirker, skoler, veier, pleie av eldre og mye, mye mer. Krf lider av en selektiv hukommelse der man i ettertid pynter på historien og fjerner hykleriet. Det utilslørte fundamentalistiske synet til familien Sæle blir antakelig bare dråpen som får begeret til å flyte over.

Slått i dramatisk valg
Mange ukjente medlemmer på nominasjonsmøtet i Bergenhus
Mot homser, abort og alkohol, ble vraket likevel i 2004

Anita Apelthun Sæle ble vraket av Krf, kommer ikke på Tinget (2, okt. 2008)

Det ble Ingebrigt Sørfonn som fikk den sikre plassen i Hordaland. Kanskje det finnes en Gud likevel? Anita vil ikke stille på Frp sin liste, selv om hennes mann Finn Jarle synes Frp er tiltalende.
 


Bondevik-regjeringens Verdisyn

Verdiknuserne: Hva slags verdier gjelder egentlig i praksis?

De sakene dette nettstedet fokuserer på reflekterer verdier som politikerne styrer etter. Her fokuseres på et knippe saker der vi mener urett har fått skje alt for lenge.

Sakene er skremmende, og vi ser at politikerne vegrer seg for å kommentere dem.

Det største problemet er å forklare hvorfor 60 milliarder er flyttet fra den fattigste tredjedelen til den rikeste tredjedelen på 8 år fra 1996 til 2004. Medregnet "gaven" med skattefritt utbytte i 2005 til Bondeviks gode venner, er tallet nå trolig kommet opp i 70 milliarder kroner. Dette ligner lite på fattigdomsbekjempelse.

Det synes svært viktig for politikerne at folk skal utsettes for reklamepress i størst mulig grad fordi dette gir inntekter til noen. Hensynet til næringenes interesser kommer foran hensyn til miljø, natur, trafikk, kjøpepress, forbrukere og vanlige folks ønsker. Et enkelt grep kan redusere papirsøppelet med 55 tusen tonn papir årlig - men lovforslaget har ligget et par å i miljøverndepartementet uten engang å bli behandlet. Lovforslaget om forbud mot telefonsalg til private uten forhåndsgodkjenning ble lagt på is pga. allianser med næringen (denne påstanden er ikke blitt motsagt). Så skal fellesarealer i Bergen sentrum bekles med reklameplakater for å finansiere offentlige oppgaver som busskur og toaletter mens Oslo allerede har inngått kontrakt om slik reklame midt i byen for de neste 15 år.

Politikerne vil heller ikke gi et forbud til nettleverandører om å videreformidle mail med virus og spam. Grunnen er slik vi forstår det hensynet til nettleverandører og bedrifter som selger virusprogrammer og spamfilter til sluttbrukerne. At et enstemmig norsk folk trolig er FOR et slikt pålegg synes ikke å uroe politikerne. I dag er halvparten av all mail virus eller spam, skadene utgjør samlet rundt 2,5 milliarder kroner årlig.

Homofilispørsmålet har avslørt dobbeltheten i Kristelig folkeparti. Partiet sier det er mot mobbing og mot diskriminering, mens det uten særlige problemer klart mobber og diskriminerer en hel gruppe av befolkningen. Her deltar de andre regjeringspartiene stilltidende (kanskje motvillig) og overlater mediabråket til Krf - men de kan ikke løpe fra ansvaret.

Vi snakker altså om verdier som tillater og gjennomfører

  • organisert økonomisk kriminatlitet mot den fattigste tredjedelen
  • det motsatte av fattigdomsbekjempelse
  • mobbing og diskriminering av homofile
  • urettferdig fordeling av vekst og goder
  • urettferdig fordeling av skatter og avgifter
  • ivaretakelse av nære organisasjoner / grupper / firma som har karakter av korrupsjon
  • hensyn til noens kyniske behov for profitt over hensynet til folk flest
  • svekkelse av demokratiet i Norge
Er dette et uttrykk for den norske "naivismen"? Vi tror ikke det. Vi tror det er kynisk politikk, tegn på holdningsløse, ryggesløse maktmennesker som vet sitt eget beste og handler ut fra en klar strategi. At slikt får skje innenfor rammen av et "demokrati", viser at vi mangler et apparat som kan trekke politikerne ned på jorda til folkeviljen når de tar av i feil retning. Den økonomiske politikken har for vanlige folk blitt en katastrofe, og må betegnes som det motsatte av fattigdomsbekjempelse og solidaritet.

Hvor Kristelig folkeparti finner begrunnelsen for slik politikk aner vi ikke, men i Bibelen er det ihvertfall ikke. Går det en ondskapens akse gjennom partiet ?

Da verdikommisjonen i sin tid ble stiftet, trodde mange at her kom et verktøy for verdier i praktisk politikk. Imidlertid fikk ikke verdikommisjonen mandat til dette. Den fikk ikke utrettet noe, men ble en gedigen fiasko som forhåpentlig ikke blir gjentatt i Norge eller andre steder i verden.


Krf sier de er for valgfrihet, men det gjelder bare der de selv velger det for oss! Leve hykleriet! ( 5. aug. 2005)

I Dagbladet i dag stiller Preben Aavitsland 5 spørsmål til Høybråten under tittelen Hvor valgfritt, Høybråten? som vi sterkt forkortet gjengir her:
  • skal det være mulig å velge bort sladden på en pornofilm fra parabolen?
  • skal det være mulig å velge abort etter et uønsket svangerskap?
  • skal det være mulig å velge å kjøpe P-piller uten resept?
  • skal det være mulig for to homofile å velge å gifte seg som andre ektepar?
  • skal det være mulig for en jente å velge å kjøpe angre-pillen i sitt nærmiljø?
Valgfrihet er tydeligvis et meget relativt begrep for Høybråten.


Erna Solberg har vist hva hun mener med integrering av kvinner og fremmedkulturelle i det norske samfunnet ( 10. juni 2005 )

Erna Solberg averterte etter leder til det nye Integrerings- og mangfolddirektoratet (IMDI). Hun oppfordret spesielt kvinner og minoriteter til å søke. Og hun fikk en meget kvalifisert søker med denne bakgrunnen. Istedet valgte Erna Solberg en hvit høyremann med partiboka i orden.

Slik har Erna Solberg klart vist hva hun mener både om integrering av velkvalifiserte kvinner og integrering av velkvalifiserte fremmedkulturelle. Vi kaller det klar diskriminiering av kvinner og fremmedkulturelle som normalt burde føre til søksmål.

Solbergs symbolpolitikk (dagbladet.no)


Bondeviks frekkhet har ingen grenser ( 7. april 2005 )

Statsminister Bondevik går ut i media i dag og påstår at en sosialistik regjering vil gi økte skatter. Dette sier mannen som har bidratt til en skattelette i størrelsesorden 20 milliarder kroner, med ytterliger stor skattelette planlagt. Samtidig vet vi at så godt som ingenting av denne skatteletten har kommet vanlige folk tilgode. Derimot har hans gode venn Rimi-Hagen sluppet et par-tre milliarder i skatt.

Dersom en sosialistik regjering vi ha slutt på denne uretten, vil ikke dette innebære en skatteskjerpelse for vanlige folk. Det vil innebære en gjen-innføring av rettferdighet i skattlegging, slutt på gavepakker til de rikeste og å gjøre det mulig igjen for landet å gjennomføre nødvendig drift av offentlig virksomhet på en anstendig måte.


Inkassoselskapene og staten tjener fett på folk med gjeldsproblemer ( 25. mars 2005 )

Inkassoselskapene kan tjene opptil 10 600 kroner på en gjeldssak. I Sverige er maksimalt beløp 160 kroner. Norge har Skandinavias desidert høyeste inkassosalærer. Dessuten plusser staten på regninga med flere tusen kroner i rettsgebyrer.

Gebyrene for tvangsinndrivningssaker funger slik at det er lett å få inntrykk av at det først og fremst er inntektene som interesserer myndighetene. Det sier lensmann Willy Aune i Røros til Adresseavisen. Han er styremedlem i Lensmannslaget i Sør-Trøndelag og sier at hele lensmannsetaten reagerer på utviklingen.

Les hele saken i dagbladet.no her
Les saken hos gjeldsoffer-alliansen her
Les mer i adresseavisen her


Stadig flere fattige i Bergen ifølge Frelsesarmeen ( 23. mars 2005 )

Hvert år er det stadig flere som kommer til slumstasjonen for å be om hjelp. Noen får klær, andre får en pose mat med seg hjem. Bare i fjor var det 241 nye ansikter som kom innenfor døren, 62 av disse kom før jul.

Les hele saken i bt.no her


Bondevik, Høybråten og Dåvøy går langt over streken for anstendighet i forsøk på å la Krf fremstå som "verdiparti" (28.nov. 2004)

Bondevik, Høybråten og Dåvøy har markert seg tydelig i media siste ukene, og det er ingen tvil om at 1) valgkampen er i gang, 2) den vil handle om "verdier". Vi mistenker Bush sin suksess på "verdifronten" i sitt siste valg (det valget han ikke kuppet) for å ligge bak, og flere politikere har ikke unnlatt å bruke dette for alt det er verdt.

Det morsomme er at nevnte politikere klarer å knytte sammen ordene ærlighet, toleranse, rettferdighet, tilgivelse, trygghet, inkluderende og kulturarv med "kristen formålsparagraf", "norsk" og "KrF". Og da fremstår andre krefter i samfunnet som litt mer onde og ukristelige i alle sammenligninger. Samme teknikken brukte Anita Apeltun Sæle da hun fikk sine kolleger til å fremstå som litt mindre bekjennende og rett-troende kristne enn henne selv før nominasjonsvalget som hun tapte.

Foruten å være en skummel debatt-teknikk er slik bruk av ord å fare med ren løgn og fusk og fanteri som de nenvte politikerne burde holde seg for god til selv i et valgår. Bush gjorde det samme da han i mangfoldige taler brukte ordene "9. september 2001", "masseødeleggelsesvåpen" og "Saddam Hussein" nesten i samme åndedrag - en bruk som i ettertid er dokumentert feil og bevisst villedende.

Det er temmelig alvorlig når politikere knytter sentrale verdier på vår klode opp mot egne interesser på en slik måte at det eksluderer annerledes tenkende, andre partier og andre religioner som også besitter de samme verdiene. Men, som vi har sett hos Bush, kåthet på makt (og olje) kjenner absolutt ingen grenser for anstendighet.

Utspillet sier mye om Krf's verdisyn i praksis. Vi er istedet fristet til å knytte Krf's politikk opp mot ordene løgn, forvrenging, intoleranse, urettferdighet, hykleri, utrygghet, ekskluderende, ukristelig, fordommer, undertrykking, mobbing, tyveri fra fattige, selvgodhet ... for å nevne noe.


10 spørsmål til Bondevik (11. aug. 2004)

  • Er det riktig som professor ved NHH Guttorm Schjelderup påstår at Norge går glipp av 20 - 40 milliarder kroner årlig pga. internfakturering i multinasjonale selskap?
  • Er det riktig at enorme formuer i eiendom er gjort skattefrie ved at likningsverdi bare settes til 1/3 av reell verdi og at landet går glipp av 20 - 40 milliarder kroner i skatt?
  • Er det riktig at svære inntekter generert av eiendom blir skattefri når de plasseres inn i eiendommene?
  • Er det riktig at spilleomsetningen i Norge har økt med 10 milliarder under denne regjeringen?
  • Er du enig med Kåre Willoch som sier: "Det kan ikke være etisk riktig at inntekt man har arbeidet for skal beskattes høyere enn like stor inntekt som man ikke har arbeidet for."
  • Er du enig med at 60 milliarder kroner er overført fra den fattigste tredjedelen til den rikeste tredjedelen siden 1996?
  • Er du enig i at det globalt rapporteres at midler overføres fra de fattige til de rike?
  • Er du enig med at satsene for sosialhjelpstønad har økt med 1,9 prosent på ti år mens lønnen for stortingsrepresentanter gikk opp 69,5 prosent i samme periode?
  • Er du enig i at denne regjeringen gir skattelette på toppen og kutter i bånn?
  • Forstår du at folk som er ruinert av likningskontoret eller fratatt hus og hjem og som ikke lenger får noe støtte eller hjelp blir så desperate at de tar sitt eget eller andres liv?
Spørsmålene var sendt til Dagbladet, som dessverre bare fant plass til et par av dem. Det er derfor ikke grunn til å tro at Bondevik vet om disse spørsmålene, langt mindre kommer til å besvare dem. Red.


Hvor voldsomt kan spriket mellom ord og gjerning bli ? (30.sept. 2004)

Et debattinnlegg i Bergens Tidende med tittelen "Kristenmaterialismen" innleder Steinar Lem (Framtiden i våre hender) slik:
I en av Norges største aviser skriver statsminister Kjell Magne Bondevik ... : "I et samfunn preget av materialisme trenger Norge et parti som snakker tydelig om at vi mennesker trenger andre verdier enn de materielle." Hvis trykket ligger på ordet "snakker", må man tro at han sikter til Kristelig Folkeparti. Men hvor voldsomt kan spriket mellom ord og gjerning bli ?

LO en trussel for demokratiet - sier Høyre og Krf (19.sept. 2004)

En massiv kampanje har gått siste uken der den ene regjeringstilhengeren etter den andre går ut og sier to ting:
  • hvor fælt det er at LO gir penger til AP
  • hvor fælt det er at LO og AP disuterer politikk
Kampanjen minner om et amerikansk presidentvalg, og er ganske bemerkelsesverdig. For Høyre og Krf finner det helt uproblematisk at næringsliv, kristelige organisasjoner og andre "hauker" gir betydelige midler til disse partiene, og (om ikke i åpne former) er med å diskutere (diktere?) hvilken politikk som er tjenlig for næringslivet.

Det er denne politikke som - helt i strid med norsk demorkati - har flyttet 60 milliarder kroner fra den fattigste tredjedelen til den rikeste tredjedelen siden 1996, som har gitt skattelette på toppen og rasert velferdsstaten ved å kutte i bånn, som har økt fattigdom og antall sosialklienter i Norge betydelig, som selger ut norsk arvegods tildels latterlig billig til, ja nettopp, det samme næringslivet.

Men det er jo greitt å flytte fokus vekk fra eget hykleri over til andre, den store forskjellen er at AP er rimelig åpen med ordningen, mens Høyre ved sist valg som kjent nektet å fortelle hvem det var som hadde kjøpt politikken deres, oops, gitt støtte til partiet.


Fattigdomsbekjempelsen

Kristelig Folkeparti liker å fremstå som er parti med verdisyn. Særlig vil partiet bekjempe fattigdommen globalt. Dette er jo en prisverdig legning. Men hvordan er praksis? Man kunne tro det ville være naturlig å begynne internasjonal fattigdomsbekjempelse ved å vise hvordan vi løser sakene her hjemme. KrF viser her at de gjør det motsatte av å bekjempe fattigdom.

Det finnes mange fattige i verden i dag, og det blir flere og flere. Samtidig ser vi at de rike blir rikere og fordelingen blir skjevere, utnyttingen grovere, og fortsatt er det de rike landene som henter ut ressursene i de fattige landene og tar med seg rikdommen hjem.

Og det samme synes å skje i Norge. Fordelingen blir skjevere og skjevere, og den fattigste tredjedelen synes å "finansiere" økt velstand til den rikeste tredjedelen. Denne politikken har Kristelig Folkeparti bidratt til i regjeringsposisjon de siste årene. Hvordan noen kan finne på å kalle dette fattigdomsbekjempelse er hinsides dette nettstedet å forstå.

"Gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør" var slagordet til en leder som ikke maktet å leve opp til sine egne krav for andre. Det er tegn på mismatch mellom legning og praksis - og folk gjennomskuer hykleriet ganske fort.

Det er nok penger i verden til alle. Det er nok mat i verden til alle. Det er nok vann i verden til alle. Dersom alt ble likt fordelt. Hvem vil det?


Psykopatisk debatt-teknikk kjennetegnes ved ...

Det har vært registrert mye artig debatt-teknikk siste året spesielt i debatter som involverer Kristelig Folkeparti og/eller Israel og det kan være grunn til å advare mot teknikkene til enkelte debattanter som ikke klarer å holde seg til sak. Det er en misforståelse å tro at slike teknikker kjennetegner store politikere, slike teknikker kjennetegner bare farlige politikere.
  • bruk av slagord og sitater
  • manglende evne til å gå saklig inn på motargumenter
  • et argument møtes med et helt annet motargument
  • et argument møtes med å karakterisere motparten
  • bruk av doble budskap

KrF er på vei inn i endetiden fordi partiet taper verdikampen (25.juli 2004)

Professor Per Fugelli hevder i sin kronikk i Dagbladet i dag at Kristelig Folkeparti går ned fordi partiet truer friheten og fellesskapet.

Friheten har partiet svekket ved å destabilisere fellesskapet ved å svekke velferdsstaten og delta i den økonomiske høyrepolitikk som denne regjerningen er kjennetegnet av. Mens Dagfinn Høybråten sier "Vi skal spisse den sosiale profilen og bli et parti som bøyer seg helt ned for å tjene de aller minste", ønsker vi det motsatte: En politikk som løfter de underpriviligerte opp til likeverd.

Med sitt kristelige verdisyn er ikke KrF opptatt av reelt demokrati. Partiet er opptatt av å misjonere. Her ligger trolig hovedgrunnen til at KrF nå faller så dypt. Tiden er over for et religiøst parti i det opplyste, moralske utviklede og demokratisk modne Norge.

Les hele artikkelen til professor Per Fugelli her


Hvordan ta fra de fattige og gi til de rike

  • Sørg for at de rikeste alltid får størst lønnstillegg
  • Sørg for at de rikeste ikke betaler formueskatt
  • Sørg for at de rikeste ikke betaler inntektskatt
  • Sørg for at de rikeste ikke betaler arveavgift
  • Sørg for at dersom de rikeste betaler skatt, betaler de mindre enn vanlige folk
  • Sørg for at åpenbare skattehull ikke blir tettet
  • Sørg for at avgifter ikke ilegges de rikeste
  • Sørg for firdobbel beskatning av vanlige lønnsmottakere
  • Sørg for kraftig beskatning av alle tjenester vanlige folk bruker mest
  • Sørg for at de rikeste kan gjemme sine formuer og inntekter i firma
  • Sørg for at de rikeste kan utgiftsføre sine kostnader på sine firma
  • Sørg for at de rikeste får høy levestandard uten å betale skatt
  • Sørg for annerledes og bedre trygdeordninger for de rikeste
  • Sørg for bedre pensjonsordninger for de rikeste
  • Sørg for at det blir forskjell på folk
  • Sørg for at det ikke er sammenheng mellom skatte-innbetaling og skatte-evne
  • Sørg for at folkets eiendom blir overdratt til de rikeste

Hvordan finansiere gildet ?

Alle er enig i at en uhemmet bruk av oljefondet er dårlig for norsk økonomi. Hvis man da har gitt skattelette på 20 milliarder til de rikeste og ønsker å gi 10 milliarder til, må det kuttes et sted. Hva er da mer naturlig enn å kutte i bånn?

Arbeidsledige, trygdete, syke, gamle, barn, unge, skole, kommune, osv. osv. osv. synes være blitt gjenstand for omfattende kutt. Og mer skal komme.


Urettferdig skatt (27.okt 2003)

Kåre Willoch skrev i en kronikk i Aftenposten nylkig at har vi et skattesystem "som undergraver den sosiale felleskapsfølelsen som er viktig for det gode samfunn". Han viser til en rik aksjemekler som betaler langt mindre andel av sin inntek i skatt enn en lønnstaker. "Det kan ikke være etisk riktig," skriver Willoch, "at inntekt man har arbeidet for skal beskattes høyere enn like stor inntekt som man ikke har arbeidet for."


Skattleggingen i Norge er urettferdig, udemokratisk, uetisk, korrupt, uanstendig og kriminell.

Det er noe galt med skattesystemet i dette landet. For vanlige lønnsmottakere fremstår beskatningen nå som urettferdig, udemokratisk, uetisk, korrupt, uanstendig og kriminell. Likvel er dette en sak som i alt for liten grad har stått på dagsorden, som har fått utvikle seg i stillhet, noe tildekket, blandt venner og bekjente (losjebrødre ?) og litt over hodet på folk. Det kan synes som om beskatning legges på de få sine premisser og på de mange sin bekostning.

  • urettferdig fordi skatteinnbetaling ikke står i forhold til skatteevne
  • udemokratisk fordi regelverket synes lagt på de få rike sine premisser og vanlige folks bekostning - mot vanlige folks vilje
  • uetisk fordi skattesystemet ikke er forankret i verdier som tåler dagslys
  • korrupt fordi penger kjøper innflytelse, påvirkning og beslutning
  • uanstendig fordi dette er grov tilsidesetting av vanlige folks rettigheter
  • kriminell fordi svære midler blir røvet fra folk flest og havner hos de rikeste

Summary in english: Values - for good looks only

Did you ever hear an election speech? This is how it works: They promise one thing, and deliver another. You cannot beleave what they say, you have to look at what they do. When they say they stand for values, you might think: Good, that's my party, that's how it should be: democracy, human rights, no discrimination, equality, freedom, solidarity, justice, welfare, etc. etc. etc. But beware: this might NOT be what they mean. They might have their own set of values overriding those just mentioned. This is what happens in Norway:

Government says they will fight powerty. What they have done is moving some 60 billions of kroner from the poorest third of the population to the richest third since 1996. This way the poorest have financed a genreous incriease in welfare for the richest. Maybe you heard of the robbery of the Munch pictures from the museum in Oslo? That's nothing compared to this organized robbing of the poorest third of the population. How it could pass? Norway is a rich country, and most people have not become poorer. The rich, however, have become so much richer!

So what about welfare? Well, they'll have to cut somewhere as they give reductions in taxes for the rich. This means poorer social security, less money for the sick and the old, less money to school maintenance, less teachers, bigger classes, etc. etc.

Freedom? Many norwegians want freedom NOT to receive advertisements, telephone calls by salesmen, e-mail with virus and spam, and to relax in their garden with no aggressive sales-trucks ringing bells or playing loud music. Well, they can't. It is important for government that these activities continue. You may "reserve" yourself in a public registry hoping this will help, but reality shows very few do this, so few that the corporations involved are very comfortable with this arrangement indeed. Government does NOT want to give limitations to corporations in a way that might reduce their profit.

Democracy? Well, sometimes you want to take care of your friends instead of listening to the people. We have examples how government turn their back at most people when it suits them.

Discrimination? This government in particular discriminates the homosexuals in Norway in a very humiliating manner. And in the debate they mix some quasi christian argumentations that do not stand. There is only one solution: Stop discrimination and give equal rights to homosexuals.

Once we had a Governmental Value Commission (Verdikommisjonen), in fact founded by our prime minister Bondevik. Many people then hoped to get a tool for implementing values into politics. But the commission got no mandate at all, and turned out to be a huge fiasco. The editor of this web-site hopes the world will never see a Value Commission like that ever again. What is really needed in Norway, and maybe in other countries as well, is something to tell the politicians when they are doing the opposite of what they promised, something that might focus on values in real politics, not in values like in lies.

It is simply a question of right or wrong, and our government seems to have a problem with it.

By the way, the Christian Democratic Government was sacked by the people in the election of sept. 2005. Now a red-green government will prove what values REALLY are.