Kontantstøtten opprettholdes

Finansminister Per-Kristian Foss er bekymret over trygdeforbruket

En for stor del av det norske folket er på en eller annen trygd. Saken har flere aspekter:

  • det koster for mye
  • ordningene var opprinnelig ment for noen få
  • folk mister respekt for ordninger som oppfattes som misbrukt
  • det er masse oppgaver i samfunnet som ikke blir løst
  • de trygdede representerer svære ressurser som kan brukes positivt


Forskere finner at kontantstøtten ikke har noen hensikt, likestillingsombudet og barneombudet vil ha ordningen vekk ( 9. juli 2004)

En rapport bestilt av likestillingsombudet og barneombudet slakter hele kontanstøtteordningen og hevder ordningen er bortkastet.
De respektive ombud er innkalt på teppet til familieministeren på mandag. Den slags uttalelser skal man ikke ha noe av!

12. juli: Familieministeren har snudd og uttaler nå at ombudene selvfølgelig har rett til å ha et uavhengig syn på enhver sak.

13. juli: Derfor må kontantstøtten vekk (Dagbladet, debattinnlegg av barneombudet og likestillingsombudet)

  • kontantstøtten er verken bra for barna eller for foreldrene
  • ordningen er dårlig familiepolitikk og bør snarest mulig avvikles
  • kvinnene har ikke strømmet tilbake til kjøkkenbenken
  • barnehagene har ikke forsvunnet
  • for de fleste har kontantstøtten ikke ført til merkbar endring
  • kvinner som var hjemmearbeidende før kontantstøtten er det fortsatt
  • mødre har i liten grad redusert sin yrkesaktivitet
  • fedrene jobber som før
  • familier med minoritetsbakgrunn har nedgang i barnehagebruk på 10%, disse barna får redusert mulighet til å lære norsk språk.
  • trist hvis barn som av noen grunn har bruk for barnehagens sosiale nettverk må bli hjemme i et uheldig miljø pga. kontantstøtten
  • kontantstøtten har ikke bidratt til å løse tidsklemmen for småbarnsfamiliene
  • kontantstøtten som er kjønnsnøytral har ikke bidratt til å fremme likestilling
  • foreldre ønsker barnehage og bruker og ønsker bruke barnehage som aldri før
  • kontantstøtten er en kostbar reform. Kunne pengene blitt brukt bedre på andre måter?

Vil fjerne kontantstøtten ( 15. juni 2004)

Kontantstøtten kan bli fjernet hvis det blir regjeringsskifte neste år. SV vil bruke pengene på annen barneomsorg hvis de kommer i regjering
Les saken på nrk.no her

KrF vil ØKE kontantstøtten. Er dette et problem for finansministeren ? (20.april 2004)

Finansministeren plages av at vi har alt for store trygdeutbetalinger, og av at en alt for liten del av folket er i produktivt arbeid som gir skatteinntekter. Situasjonen er dramatisk. Og i denne situasjonen går KrF ut og tilrettelegger for å få folk på trygd.

Dette må være et problem for finansministeren. For han skal forsvare en regjering som bruker 4 milliarder kroner årlig på å ta friske, oppegående, yrkesaktive folk UT av arbeid og over på trygd. Samtidig kjemper han for å kutte hos andre, svake grupper av folket. Det betyr i realiteten at hver krone som KrF ønsker bruke på kontantstøtten blir tatt fra andre folk (selv om KrF sier "pengene kommer fra oljen").

Kontantstøtten - som da dem kom, var ment som et seriøst tiltak for noen - er i dag eksempel på FULLSTENDIG UANSVARLIG POLITIKK . Vi har fått et barnehageforlik som gjør kontantstøtten overflødig. Likevel kan ikke eller vil ikke finansministeren gjøre noe med den. Det er for mye prestisje ute og går. Da blir 4 milliarder kroner ikke så mye penger, og, pytt pytt, det er jo ikke politikerne som betaler.

Til Foss sin store glede ønsker Dagfinn Høybraathen også å utvide pappapermisjonen. Så får vi flere ut av arbeid og kan bruke mer penger på trygd.


Har politikerne lagt opp til å få folket på trygd ?

Noen konjunkturer kommer som resultat av styring, rammebetingelser (eller mangel på rammer), tilrettelegging, regelverk, osv. osv. Ting skjer altså ikke helt av seg selv, og det er mulig å plassere et ansvar hos våre beslutningstakere.

For eksempel har ikke kraftkrisen skjedd av seg selv, politikerne må ta ansvar for å ha bidratt med mange faktorer som i et tørrår tilsammen har gitt en kraftkrise: For liten utbygging, for mye eksport, frislepp av kraftselskaper slik at behov for profitt overstyrer ansvarlighet, ingen krav til å opprettholde minste vannstand, anledning til å bruke krisemaksimering for å øke fortjenestemarginer osv. Også når krisen var et faktum satt politikerne på gjerdet slik at "markedskreftene" kunne styre krisen.

Vi mener det er det samme som skjer med arbeidslivet og trygding: Her har politikerne et ansvar for det som har skjedd over mange år, og det er politikerne som nå må ta ansvaret for å få landet på rett kjøl igjen, ta de grep som må til, - her nytter det ikke å vente på regn.

Glitrende eksempeler på hvordan man kan legge til rette for å ta folk ut av produktivt arbeid og sette dem over på trygd er:

  • kontantstøtten: ta ut kvinner av arbeidslivet og gi dem stønad for å være hjemme, utvid gjerne ordningen om mulig og ikke tenk på misbruk
  • ventelønn: statsansatte kan sparkes over på et annet offentlig budsjett og motta full lønn uten å gjøre et håndslag. Slik kan enkelte statsorganer "effektivisere" og redusere bemanningene uten at samfunnet sparer en krone.
  • spesialordninger for forsvaret: tilby høyt kvalifiserte offiserer 75% av full lønn i fire år dersom de slutter i jobben, deretter lei dem inn til konsulenthonorar
  • andre gunstige sluttpakker, spesielt for offentlig ansatte