Botswama, Kina, Mauritius og Gambia har bedre veier enn Norge (18. sept. 2009)Det er World Economic Forums rapport "The Global Competitivness Report" som avslører dette. De nordiske landene rangerer helt i toppen, bortsett fra Norge som kommer ppå 61. plass for veikvaliteten og på 28. plass vedr. infrastruktur. Strømnettet, havnene og flyplassene trekker Norge opp her. Undersøkelsen dekker 133 land.Massiv feilprioritering og massiv inkompetanse blant norske politikere er årsakenPengene har ikke manglet i Norge. Bilistene tappes for 4 ganger mer penger enn de får igjen i veier. Bilene er blitt en melkeku for innkjøp av fragatter og jagerfly, og veiutbyggingen utenom Oslo-området har vært miserabel. Onde tunger hevder at for politikerne slutter Norges-kartet 10 mil fra Oslo. Særlig Vestlandet har en veistandard som tilhører steinalderen. Norge har havnet langt nede på statistikken, langt under land vi ikke liker å sammenligne oss med. Det skyldes inkompetansen Norske politikere har utvist over mange år når det gjelder samferdselspolitikk. Dette må ta slutt, noe annet er simpelthen ikke akseptabelt. Og for det det er verdt: FRP sitt forslag om at Staten overtar alle bompengeprosjekter til en pris av 4 milliarder kroner årlig burde være problemfritt å gjennomføre også for en rødgrønn regjering.
FEIL sier bt.no: Påstanden om at veistandarden er dårligere i Norge enn Botswana er så overraskende at den roper etter kildekritikk.
Finansministeren vil IKKE redusere avgifter for transportnæringen (18. febr. 2009)Det er nå 5700 kroner i avgifter for vogntog Stavanger - Trondheim. Men ikke bare ferger, bruer og tunneller tar livet av transportnæringen på Vestlandet. Januar 2008 øket finansministeren dieselavgiften med 20 øre literen og 1. juli 2008 øket hun den med ytterligere 10 øre. Det var før finanskrisen kom, og alt gikk så bra at til og med sentralbanksjefen drev og økte renten da. Vel, det har han jo fått lov å reversere ganske betydelig.Vi spurte finansministeren før jul 2008 om hun kanskje kunne tenke seg å reversere avgiftsøkningene på bensin og diesel, nå når det helt åpenbart har kommet dårligere tider for næringene. Men det vil hun absolutt ikke. Hun svarte at nå er drivstoffet blitt så billig fordi oljeprisen har sunket, at det får holde. Og dessuten trenger landet avgiftskronene til å kjøpe nye jagerfly, unnskyld, til veier, helseskader, ulykker, forurensning osv. osv. osv. Mens hele verden nå endrer avgifter og rammebetingelser slik at næringene skal kunne overleve, vil Kristin Halvorsen ikke gjøre noe med de ekstreme avgiftsøkningene vi fikk på drivstoff i 2008 som kom på toppen av allerede ganske ublu avgifter. Vi får snart se hva hennes etterfølger mener om saken. Det er avgiftene som gjør at bensinprisen er så mye høyere nå enn sist oljeprisen var så lav (dn.no)
Om positive og negative virkemidler for å få folk til å slutte å kjøre bil (24. jan. 2008)Det er bemerkelsesverdig at norske politikere ikke kjenner andre virkemidler enn negative. Mer og mer avgift på bensin, mer og mer avgift på bil, bompengeringer og rushtidsavgift. Det er ikke nok, nå skal folk beskattes av skattefordel dersom de kan parkere på jobb. For vanlige folk betyr det ikke bare at det blir mer og mer skatt på det å få ungene i barnehage og komme seg på jobb, men det betyr at det nå er like før Staten tar bilistene ut med bind for øynene og skyter dem. Det er nesten slik at vi lurer på om noen har glemt hvem det er som holder hjulene i gang i dette landet. Det er ikke byråkratene i Oslo.Motivasjonen er litt uklar. Noen vil ha mindre CO2 globalt (det får de ikke), noen vil ha mindre CO2 lokalt, noen vil ha mindre svevestøv, noen vil ha mindre køer og mindre trafikk i rushtiden, og noen vil ha mer kollektivtransport. Uansett: Biler er fy fy, og bilister bør skytes. Til syvende og sist er det noen som bare ser på bilister som en melkeku, og her kan de ta inn litt til. Alternativt kan de bidra til å skufle alle velgerne over til Fremskrittspartiet. Hva kan postitive virkemidler innebære ?
Dette må skyldes en eller annen langt fremskreden sykdom i administrasjonen.
Kollektivfeltene på Flyplassveien ved Bergen blir åpnet for privatbiler med 3 personer (18. august 2007)Endelig ser politikerne poenget med det vi foreslo for over 2 år siden: Åpne kollektivfeltene for biler med flere passasjerer. Dersom flere reiser i samme bil, vil vi få ned trafikken. Nedgang i rushtrafikken på et par prosent er en stor gevinst på kort sikt. Kollektivfeltene på denne veistrekningen står så godt som tomme, mens køene stamper i det ene feltet som er tilgjengelige for vanlige bilister.
Oslo-politikere vil innføre rushtidsavgift i Bergen (14. august 2007)Det nærmer seg valget og politikernes markeringsbehov er stort. Denne gangen vil de ha flere avgifter til folk som kjører på jobb. Men de vil ikke skite i eget reir, derfor foreslår de rushtidsavgift i Bergen - ikke i Oslo.Hvorfor er dette så rart? Jo, fordi Oslo har et meget godt utbygget kollektivtilbud, mens Bergen ikke har det. Bergen er preget av "tverrforbindelser" som mangler busstilbud. Tog og trikk finnes ikke i nærmiljløet, med unntak av siste stoppene på Bergensbanen, og alle bussene går via sentrum. Dersom politikerne vil innføre rushtidsavgift, er Oslo derfor en ypperlig plass. Hadde det ikke vært for to ting: Der er for mange velgere og for liten kapasitet på kollektivtransporten i rushtiden. Ja, du leste rett. For det finnes ikke det tog, buss eller trikk-tilbud i Norge som kan ta unna timene om morgenen når alle skal på jobb, og timene på ettermiddagen når alle skal hjem. Derfor er det flott at folk ordner seg sjøl. Staten får attpåtil betalt for det, særdeles godt betalt faktisk. Så godt betalt at det er fristende ikke å bruke penger på kollektivutbyggingen ...
Når unntak fra regelen blir en nødvendighet (27. jan 2007)De nye avgiftsreglene gir solide påslag på endel større bilemerker. Derfor har drosjer, ambulanser og brannvesen fått dispensasjon fra regelverket og får ingen avgift. Politiet derimot får markert avgiftsøkning for større biler, noe som kan føre til kutt andre steder hos politiet. Det er (les: bør være) sikkert bare tidsspørsmål før politiet får samme avgiftsfritak som brannvesenet.Det er morsomt når regelverket blir så belastende for offentlig virksomhet at man må gi dispenasasjon for alle andre enn vanlige folk. Vi har lansert ideen tidligere og gjentar den gjerne: Ett sett regler for stortingsrepresentanter og offentlige, og ett sett regler for vanlige folk. Akk ja.
Har kjørt bil på jobb i 15 år, kan ha betalt en million i skatt og avgift! (4. november 2006)
Bergens Tidende har i dag reportasje om en pendler som har betalt en kvart million kroner bare på Askøybrua
siden den ble åpnet i 1992.
Bergens Tidende glemmer å ta med resten av regnestykket.
For i tillegg har han trolig betalt like mye i bensinavgift i denne perioden,
og kanskje omtrent det samme i bilavgifter, moms, osv. osv.
Det er altså mulig at en enkelt person har blitt tappet for nær tre kvart millioner kroner over 15 år bare for å få lov å kjøre bil til og fra jobb. Pengene er selvfølgelig betalt av allerede beskattet inntekt, dermed nærmer vi oss millionen. Noen småpenger kan han ha fått igjen på skatten dersom han har giddet ta fighten med likningskontoret. Slik går det når politikerne mangler blueferdighet.
Bør folk beskattes av å kjøre egen bil på jobb når de ikke har noe alternativ ?Mange arbeidstakere betaler fra en til to månedslønner bare i skatter og avgifter for å kjøre til og fra arbeid. Dette handler om folk som ikke kan velge kollektiv transport som reelt alternativ. Spesielt ille er det for folk i utkanter som er tilknyttet via broer, tunneller eller ferger. I tillegg til skatter og avgifter kommer de rene reisekostnadene som utgjør rundt en halv til en månedslønn. Se regnestykket her. Det er ikke anledning å få dekket inn alle disse avgiftene og kosnadene over selvangivelsen. Bilen skal være en melkeku for staten. 6 uker mer kvalitetstid i heimen ...Dersom kjøring med bil fører til en time kortere reisetid daglig, blir dette nesten 6 arbeidsuker i året mer kvalitetstid i heimen på årsbasis. Dette er en betydelig mengde tid, ikke minst for småbarnsforeldre som allerede har det travelt nok. Kristelig Folkeparti vil gjerne betale for å få folk til å slutte i jobben og være hjemme med barna sine. Men å gi folk i jobb økonomisk anledning til å bruke tiden sin effektivt slik at det gavner familien, det vil de ikke.
Norge - oljenasjonen - har dyrest bensin i Europa ( 5. juli 2006 )Det viser at myndighetene ikke ønsker at vanlige folk skal få direkte glede i oljeeventyret slik vi ser andre nasjoner har det: med billig bensin. Derimot ser vi at myndighetene bruker anledningen til å overføre enorme midler til de aller rikeste. Da må de jo ta igjen kronene hos vanlige folk ... Og en ting må vi jo gi dem som styrer og steller: De er konsekvente!
Frp i et nøtteskall: MOT bompenger sentralt, FOR bompenger lokalt ( 10. april 2006 )Prinsipielt er Frp i mot bompengefinansiering. Partiet mener dette er en tilleggsbeskatning av velgerne. Med dette klare og enkle budskap er Frp blitt bilistenes parti, skriver Dagbladets leder i dag, og føyer til:Men i en rekke kommuner der Frp styrer og bygger vei, må bilistene betale nyveien med bompenger, noe Dagbladet rapporterte fra Austevoll i går. "Vi liker det ikke," sier ordfører Helge André Njåstad, "men vi regner med at velgerne forstår at verden er en annen for Frp som har flertall lokalt, enn for Frp som dessverre har mindretall sentralt. Bedre kan det neppe sies. I svært mange spørsmål er Frps utbasunerte politikk villedende reklame. Når partiet får makt, oppfører det seg til forveksling som dem de lærer sine velgere å forakte.
Trondheim kvitter seg med bompengeringen, det kommer aldri Bergen til å gjøre ( 01. jan. 2006 )Årets slutt har gitt avslutnig av to store bompengeprosjekter: Norhordlandsbroen og bompengeringen i Trondheim. Vi merker oss at bompengeringen i Bergen fortsetter av tre grunner:
Finansdepartementet saboterer ESA's krav om å senke bruktbilavgiftene ( 24. nov. 2005)For en 15 år gammel Scorpio verdt 5.000 kroner i Tyskland krever finansdepartementet 43.000 kroner i avgift. Det er formannen i Frie Bilimportørers forening Audun Rio Jakoben som har importert bilen. Avgiftene opprettholdes til tross for at Norge fikk pålegg av ESA i februar å endre avgiftssystemet innen to måneder. Kravet til ESA er at det skal være like konkurransevilkår mellom brukte norske biler og brukte utenlandske biler.Isteden for å etterkomme pålegget, ser det ut som Finansdepartementet saboterer krav om redusert avgift. Vi kan ikke forstå hvorfor departementet har et slikt usigelig behov for å opprettholde det åpenbart sinnsyke avgiftsnivået. Her ser det ut som administrasjonen arbeder MOT folket, ikke FOR folket. Og det er jo en vits.
www.bilorg.no sier Nei til avgifter, bompenger og høye bensinpriser ( 3. okt. 2005)Ny organisasjon håper å samle 15.000 medlemmer og vil aksjonere mot høye avgifter, mot bompenger og mot høye bensinpriser. "Tall fra Norsk Petroleumsinstitutt viser at avgiftene til staten i dag utgjør 62 prosent av bensinprisen. 12,62 kroner er Essos veiledende pris på en liter 95 oktan bensin. Tar vi bort CO2-avgiften, bensinavgiften på 4,81 kroner og 25 prosent moms, er prisen kun 4,79 kroner literen. Fjerner vi bare bensinavgiften, er prisen 5,98 kroner literen. Momsen beregnes av totalprisen. Jo høyere bensinpris, jo mer drar staten inn i moms, sier Inger-Lise M. Nøstvik, fungerende generalsekretær ved Norsk Petroleumsinstitutt " ifølge bilorg sin brosjyre.Problemet er at verken våre avtroppende eller påtroppende politikere vil gjøre noe særlig med disse avgiftene selv om et samstemt folk protesterer aldri så mye. Det er trolig takket være de unødig høye prisene på bensin og kraft til sluttbrukere at landet har unngått deflasjon siste året. Derfor blir bilorg - uansett tilslutning - ikke mer enn en liten kvise på politikernes rumpe, ved siden av kvisen for demokrati. Nok er nok, sier www.bilorg.no
Frp fikk oppslutning på Vestlandet fra hver 4. velger. Skyldes det Frp's syn på bensinpriser og avgifter? (13. sept. 2005)Politikernes hverdag er ofte i Oslo, der man for en hyggelig minstetakst kan hoppe på og av ethvert kollektivtilbud innenfor bygrensen. Tilbudene er mange og går hyppig i alle retninger.Slik er ikke hverdagen på vestlandet. Og selv i byene på Vestlandet kan man bare glemme kollektivtilbud dersom man reiser på tvers eller i mot "strømmen". Da er det ett eneste alternativ: kjøre egen bil. Spesielt myntet på vestlendingene kom Frp's partileder Karl I. Hagen med to løfter:
Nå har vi også et "grønt" element i den nye regjeringen som mener all bilkjøring er en dødssynd. Og det er klart, biler bruker bensin og avleverer CO2, og derfor skal det "svi" å bruke bil unødig. Er bilkjøring til og fra jobb unødig når andre anstendige alternativer ikke finnes? Er det ikke allerede dyrt nok? Politikerne har uten tvil en klar plikt til å tilrettelegge for at folk skal komme seg til og fra jobb. Dersom det svarer seg å bli sykemeldt er det noe fundamentalt galt. Prisen for det første løftet er rundt 3 - 4 milliarder kroner årlig, altså for småpenger å regne i dag. Prisen på det andre løftet er variabelt, ved høye oljepriser vil Staten uansett tjene så mye mer penger at litt reduksjon av bensinavgiftene ikke spiller noen som helst rolle. Og som kjent betaler bilistene allerede mer i avgifter enn de får tilbake. Stoltenberg har fire år på seg til neste korsvei, fire år der han ikke behøver bry seg med velgerne på vestlandet som har fått nok av bompenger, tunellavgifter, bropenger, fergebilletter og bensinavgifter. Problemet til Stoltenberg er i så fall at han ikke forstår at også andre velgere enn de som stemmer Frp har fått nok. Hagen seiret stort i debatt om bilavgifter på Tabloid i kveld (23. aug.2005)Mens vanlige folk betaler til de stuper for å kjøre bil til og fra jobb der det ikke finnes og aldri vil finnes gode kollektive alternativer, er det bare Hagen som sier at han vil gjøre noe med problemet.Alle de andre partiene ønsker fortsette å melke bilistene for sine siste kroner, og samferdselsministeren gjør til og med narr av Hagen når Hagen forselår en varierende avgift for å få en fast bensinpris på 8 kroner. Vi er helt enig med Hagen. Vi må få til et samfunn der det svarer seg å jobbe, og fjerne avgiftene for å kjøre til og fra jobb er ett av virkemidlene. Hagen vil fjerne alle bompengeprosjektene - og det koster ikke mange milliardene heller. Når Jern-Erna truker med høy rente, inflasjon, høye lønninger, mer skatt til næringslivet, pest og kolera dersom Hagen gjør dette, er hun ikke det minste troverdig. Hun har bidratt til at mange flere milliarder er fordampet fra den norske felles-kassen i form av ikke innbetalt skatt fra de som har og tjener mest.
Heller ikke AP og SV vil premiere dem som kjører flere sammen på jobb (23. mai 2005)De nye hybridbilene har et bensinforbruk rundt halvliteren. Nå vil AP og SV la disse kjøre i kollektivfeltet sammen med el-bilene. Dermed viser også disse partiene at de ikke har forstått problemet.Problemet er at det er for mange som kjører aleine i bil til og fra jobb på samme tid. I rushtiden blir det for lite vei til for mange biler, for mye støy og støv og eksos. Ressursforbruket blir omtrent det samme uansett hva man kjører. Problemet kan bare løses ved å premiere dem som kjører flere i en bil, f.eks. ved å la biler med 4 reisende få kjøre i kollektivfeltene - og så gjøre om veier til kollektivfiler så det monner. Tiltak for el-biler og hybrid-biler er sikkert hyggelig for dem som har råd til litt ekstra, men vi snakker bare om en håndfull biler i hele landet med beskjeden vekst i overskuelig fremtid. Skal trafikken og ressursbruken i rushtiden reduseres med f.eks. 5% må det kraftige positive virkemidler til. Å premiere flere som reiser sammen er ett av dem.
Frp vil betale ut alle bompengeprosjektene !!! (19. mai 2005)I debattprogram på TV i dag lar Carl I. Hagen det gå klart frem at FrP vil bruke endel av de enorme oljeinntektene til å betale ned alle bompengeprosjektene i Norge. Dette, sier han, vil ikke gå ut over norsk økonomi, men føre til at mange mennesker sparer store beløp i avgifter for å komme seg til jobb eller drive næring i landet.Vi berømmer Frp for tiltaket, som årlig vil føre til 3 - 4 milliarder tapt avgift, men som vil SPARE 400 millioner kroner (eller 30 km. motorvei) i administrasjon. For dem som i dag betaler et par månedslønner i avgift (avgiftene har en tendens til å stige prosporsjonalt med avstanden til Oslo) vil dette føre til en vesentlig lettere hverdag. Samtidig forundrer det oss sterkt at AP og LO ikke ser hvordan dagens avgifter rammer ulikt og urettferdig. Kanskje AP ikke er i stand til å snu hodet og se til den siden? Dersom det er noen enkelt-sak Frp kan komme til å vinne valget på, tror vi det blir denne. Dette er ikke populistisk tøv, dette er rett i hjerteroten (lommeboka?) til hele det norske folket. Og Høyre, som vil ha alle bilveier ut på privat finansiering - gjerne i tillegg til andre skatter og avgifter - gremmes!
Politikerne har mistet veigrepet, mangler evne til helhetlig tenkning rundt bilavgifterVi ser mange pussige politiske utspill rundt omkring, og det virker som felles for mange av dem er totalt mangel på koordinert helhetlig tenkning og prioritering. Se bare på følgende oppstilling:
Denne oppstillingen viser at politikerne bokstavelig talt har mistet veigrepet. I en tid der hestene bites, finner mange lokalsamfunn det særdeles gunstig at de også kan stikke et sugerør i bilistenes lommer. Lokal veiprising popper opp overalt, og overordnete prinsipper synes ikke å eksistere. At bilistene ikke har gått til generalstreik eller landsdekkende aksjoner for lenge siden, sier egentlig mer om bilistene enn om politikerne. Det ser ut som omfattende veiprising i tillegg til bensinavgift og alle andre avgifter vil bli innført over hele landet i ennå større grad. Selv uten aksjoner er det grunn til å anmode om at ansvarlige nå setter seg ned og tenker litt helhetlig.
80 øre påslag pr. liter drivstoff kan spare oss for 400 millioner i administrasjon av bompengeprosjektene (25. jan. 2005)Hvamenerpartiene har etter forespørsel fått tak i litt tall rundt avgifter. I fjor (2004) fikk landet inn rundt 19 milliarder kroner i drivstoffavgifter og moms på denne. Det ble solgt ca. 3,8 milliarder liter bensin og autodiesel til sammen. Dette gir en snitt på 5 kroner til staten pr. liter. Fra bompengeprosjektene får staten inn rundt 3,5 milliarder kroner (i 2003), hvorav 2,5 milliarder kroner (2004) går til nye veiprosjekter (netto gevinst), som skal økes til 3 milliarder for 2005. Etter de vi forstår går 400 millioner kroner (rundt 10%) til administrasjon av ordningene.Dersom man fjernet bompengene og istedet tok inn beløpet gjennom økte bensinpriser ville det gi en prisstigning på rundt 80 øre literen for å dra inn 3 milliarder ekstra. Samtidig ville landet i en jafs ha spart 400 millioner årlig kroner til administrasjon av bompengene. Dette vil gi en solidarisk fordeling av kostnadene i tråd med godt norsk sosialdemokrati. Hvis noen oppi dalom spør seg hvorfor de skal være med å betale på en veitunnell på Vestlandet, er svaret enkelt: Dersom man skulle betale ut fra kapitalverdi på veinettet man bruker, ville trolig folk "på landet" få en høyrere pris pr. kilometer vei fordi det er færre som nytter den. I tillegg er det urimelig å si at enkelte veier skal betales av brukerne i sin helhet mens andre veier skal være felleskostnad. Veinettet representerer ikke bare en verdi for brukerne, men for hele samfunnet. Det er som flere har påpekt i media lite kostnadseffektivt å ha mange små innkrevingsordninger når man allerede har en eksisterende ordning på plass. Her kan regjeringen med en liten omorganisering spare inn et beløp som kommuner og andre offentlige institusjoner går over lik for å spare inn. Få politiet ut av buskene og synlig på veien (5. mars 2005)TV-Norge nyhetene slår fast at statistikken for å kjøre fort er akkurat like ille som den var før bøtesatsene forlot et anstendig nivå. Svensk praksis har vist at synlig politi demper fartsovertredelsene. Så er spørsmålet hva norske politikere egentlig ønsker: Vil de ha mer penger i kassa eller vil de ha færre fartsovertredelser? Dersom de vil ha det siste kan de gå tilbake til de gamle bøtesatsene og få mer politi synlig på veiene. Det vet vi hjelper.Og hva gjør man når bøtesatsene for trafikkovertredelser blir uforholdsmessig høye? (6. mars 2005)Jo, man sørger for at bøtesatsene også på alle andre forhold blir tilsvarende økt ... ! Vi gratulerer!De nye bøtesatsene er latterlig høye, fungerer trolig som ekstra-avgift på bilkjøring (19. jan. 2005)Nå er bøtenivået for trafikkovertredelser blitt så høyt at selv polititjenestefolk synes det har gått for langt. Når en trafikkforseelse svir mer enn en grov voldsepisode er det noe som synes riv ruskende galt for de fleste. Også turistene kvir seg nå for å møte det norske bøtenivået leser vi i Bergens Tidende i dag.NAF sier ja til bensinavgift istedet for bompenger (22.des. 2004)Etter en høst der media har dokumentert hvordan bompenger landet over er brukt til festreiser og resturantbesøk istedenfor veinedbetaling, har NAF i dag samtykket i det eneste fornuftige forslaget for avgifter.Norges automobilforbund sier ja til en ekstra bensinavgift i stedet for bompenger. Det betyr at man sparer 400 millioner kroner bare i innkrevingskostnader. Men det er viktig at en bensinavgift blir øremerket veibygging. Dermed får man ikke bare slutt på det kaos av kreative innkrevingsmetoder som har utviklet seg over det ganske land der ulike aktører får sugerør ned i bilistene sine lommer, man får en solidarisk, enkel, billig og effektiv måte å inndrive avgiftene. Vel - allerede i dag inndrives jo mer enn nok i bensinavgifter, problemet er jo at pengene synes å gå til andre ting, f.eks. skattelette til de rike (så fikk vi sagt det her også!), og det er ingenting som tyder på at politikerne faktisk lar veiavgiftene gå til veiutbygging dersom de får lov å øke avgiftene. Uansett er det et glitrende forslag som støttes herved - det er jo det eneste fornuftige (noe som trolig taler for at det aldri blir gjennomført !)
Dårlig ide, mener lederen i samferdselskomiteen i Akershus, Erlend Helle (SV).En lokal særavgift på bensin er en særdeles dårlig idé, mener lederen i samferdselskomiteen i Akershus, Erlend Helle (SV). Han mener at bensinavgiften vil virke mot bomringens hovedidé, nemlig å begrense biltrafikken: "Hvis bensinavgift skal erstatte en bom, eller et veiprisingsystem rundt Oslo-regionen, så mister man det trafikkregulerende effekten."Det tyder på at det for Erlend Helle er viktigere hvordan man betaler, ikke at man betaler. Det er fullstendig feil at bompenge-avgiftene i det ganske land har som mål å redusere biltrafikken. Tvert imot er ønske å få inn penger til bedre veier som kan tåle mer trafikk. Når en bil koster 40.000 kroner i avgifter for å kjøre til og fra jobb, og det ikke gis noe annet brukbart alternativ for å komme seg på jobb, er det ganske virkeligehetsfjernt å snakke om "bompengenes regulerende effekt". 40 milliarder i året, pluss moms, gebyrer og parkering (9.mars 2004)En 50-lapp i avgift hver eneste dag.Aldri har norske bileiere betalt mer i avgifter for å eie og kjøre bil. I år vil bilistene betale rundt 42,5 milliarder kroner. Statskassen får inn fem millioner kroner i timen. Hver eneste bil koster rundt en 50-lapp om dagen i avgifter. Hvis vi sier at halvparten av bilbruken er kjøring til og fra jobb, gir dette 20 milliarder i avgift for at folk skal komme seg på jobb. Les hele saken i Aftenposten her
Folk behandles ulikt i NorgeEn helt annen sak er den forskjellsbehandling vi har vedr. veiprising i Norge. Mens alle tar det for gitt at en drabantby til Oslo skal kjøre gratis eller med beskjeden bompengering-avgift, ser vi at en drabantby til Bergen skal betale 100% av hele veien. Selvfølgelig i TILLEGG til bompengering. Dette er fordi nevnte drabantby ligger på en øy, Askøy, og befolkningen der har alltid betalt ferge. Det skal da bare mangle at de ikke skal fortsette å betale til bro er nedbetalt og aller helst fortsette etter det.
Tromsø har hatt en egen bensinavgift (NRK nyhetene, 08. des. 2003)Etter fire års prøvedrift der Tromsø-væringer har hatt et påslag på bensinavgiften til lokalt bruk, har Samferdsesldepartementet satt foten ned for videre bruk av ordningen. Denne "lokale" måten å tappe bilistene på er trolig den måten som gir minst kostnader i motsetning til bompengeringer, autopass og billettsystemer som alle er kostbare å administrere. Målsettingen er den samme: at noen skal betale mer enn andre, og at noen kommuner ønsker mer innflytelse over dedikerte vei-midler enn andre. Hva gjør man ikke for penger ?
Her er et eksempel på avgifter + kostnader for arbeidstaker bosatt nær BergenEksemplet gjelder person med bolig på Askøy (15 minutter vest for Bergen) og arbeidssted på Minde (5 minutter syd for Bergen). Samlet kjøretid med bil 20 minutter.
Offentlige transportmidler (2 til 3 busser evt. pluss båt) bruker mellom 60 og 80 minutter på samme strekning. 1 time daglig mer reisetid tilsvarer 6 arbeidsuker mindre kvalitetstid i heimen årlig. Disse 6 ukene ønsker IKKE Kristelig Folkeparti skal tilbringes i heimen!
|
Bensinprisene forandrer seg fra sted til sted, fra dag til dag, fra time til time.
Det kan dreie seg om hele 10% av bensinprisen. Forbrukerne vet ikke lenger hva bensinen koster noe sted,
og oppfordres til å sende SMS til NAF for å få vite hvor bensinen er billist for øyeblikket.
Dette har ikke med oljepris å gjøre, heller ikke med dollarkurs eller kronekurs.
Det har med forgodtbefinnenede til noen inteligente vesener i oljeselskapene som leker priskonger.
Og det har sikkert litt med konkurranse å gjøre, selv om vi mistenker at dette er et spill for galleriet.
