Demokrati eller "demokrati" ?

Horegutten Bjarne Håkon Hanssen (30. juli 2010) En hore er en person som selger seg for penger, enten det er kvinne eller mann. Det er akkurat det Bjarne Håkon Hanssen har gjort. For her er mannen som klarer å snu seg med vinden som flagget rundt stangen. Det er jo alltid hyggelig å kunne pisse i medvind. Likevel er det mange som stiller spørsmål med moral, anstendighet, bluferdighet, prinsipper, regelverk og personlige egenskaper når en stortingsrepresentant kan gå ut av Stortinget og rett ut i virksomhet der han agiterer for det motsatte syn av det han hadde i regjering, mot betaling. Nytt regelverk må komme. Men det vil ta tid, for de involverte næringene ønsker ikke nytt regelverk, og her i landet er det disse gutta med makt og penger og bekjente og lobbyister som bestemmer. Norge er jo ikke lenger et demokrati. Vi har fått en penge-styrt halvkorrupt halvråtten stat der folkets meninger kommer i annen rekke. Det er derfor telefonselgere fortsatt får lov å plage folk selv om rundt 99% av folket er imot det. Det er derfor det fortsatt deles ut 100.000 tonn uadressert reklame til folk som ikke ønsker det hvert år. Bjarne Håkon Hanssen bidrar til denne utingen, og oppfører seg som en stor hore etter vår oppfatning. Horekundene til Bjarne vil det ikke mangle på. Mange tvilsomme institusjoner i dette landet søker til udemokratisk strategi for å få gjennomslag for sine økonomiske interesser. Da er det kjekt å være medlem av rette losjen eller kjenne en som kjenner de som bestemmer og utreder og vet hva som skjer, en som gjerne legger seg flat og spriker med beina for penger. Heldigvis for horekundene er det ikke forbudt å kjøpe denne typen sex. Ennå.

Meningsmålinger er bare for "riktige" meninger. Det er misbruk av folks tillit - med politikernes velsignelse

Et konstruert eksempel: Posten spør om du liker uadressert reklame. 90% svarer NEI, og undersøkelsen blir hemmeligholdt.
Deretter spør de om du blar igjennom og titter på uadressert reklame som kommer før du hiver den. 51% svarer JA. (Vi vil jo ikke at det skal forsvinne viktige brev inni der)
Undersøkelsen blir offentliggjort som "Over halvparten av befolkningen leser uadressert reklame"

Dette er misbruk av folks tillit og folks positive innstilling til å bli spurt om hva man mener. Meningsmålinger er kanskje den siste lille demokratiske snutten vi har igjen i dette landet, så viser det seg at også den er korrupt og ikke kan tillegges nødvendig vekt. Politikerne vil selvfølgelig ikke ta affære fordi næringene ønsker fritt spillerom med meningsmålingene. Den nye markedsføringsloven ønsker ikke ta opp misforholdet, helt i tråd med den sittende regjeringens verdisyn: vi skal ta vare på smale næringer til våre venner fremfor det brede lag av folket.

Her er hva vi ville forventet av politikere dersom de hadde et snev av respekt for sitt folk og dets meninger:

• forhåndssamtykke for telefonsalg (også der noe av pengene går til gode formål!)
• forhåndssamtykke for markedsundersøkelser (undersøkelsen gjelder kjøpevaner, produkter og tjenester etc.)
• forhåndssamtykke for meningsmålinger som ikke garantert blir offentliggjort
• meningsmålinger som blir offentliggjort på gitt sted til gitt tid behøver ikke forhåndssamtykke

AP-topp går av i protest- imot et system som favoriserer enkeltpersoner. Er dette bare toppen av isfjellet? ( 11. febr. 2006) Bergens Tidende har i dag en skremmende sak om Merete Andreassen som gikk i går av som nestleder i AP i Bergen. Deretter meldte hun seg ut av partiet fordi hun ikke aksepterer ukulturen i partiet. "Skal venstresiden overleve, må vi ta tilbake rollen som ombud for folket. Nå opplever jeg at lojaliteten er rettet mot enkeltpersoner og deres posisjoner og ikke hva som er til beste for folket. Et slikt system vil jeg ikke stå bak," sier Andreassen i BT. "Alt for mange i partiledelsen sitter i doble og triple roller. ... Når så noen i partiet vil reise en sak som kan ramme mektige personer, blir den bare trenert," sier hun. Og det skremmer. Vi påstår andre steder på dette nettstedet at flere saker vitner om slik intern justis der folkets krav og ønsker blir neglisjert til beste for svært smale og nære interesser. Det skal ha vært A-pressen som fikk lagt på is lovforslaget om totalforbud mot telefonsalg i 2000 som et samlet Storting sto bak. Det skal ha vært nære forbindelser til AP som fikk kjempet igjennom at det ikke skulle være restriksjoner mot uadressert reklame og mot reklamebilag i aviser. Og selvfølgelig, det var politikernes ex-kolleger i Røde Kors, Redningsselskapet med flere som bidro til at spilleautomatene fikk fortsette å ødelegge samfunnet - mens pengene strømmet inn som aldri før. Det er ikke et slikt demokrati vi vil ha i dette landet. Den rødgrønne regjeringen har allerede vist i flere saker at den ikke tar demokratiet på alvor. En slik grunnleggende forakt for velgerne er uhørt og uakseptabel. Vi er redd for at Merete Andreassen bare er toppen av isfjellet. Vi er redd for at vi har et pampe-velde som ikke tåler dagens lys. Ap-topp går i protest (bt.no)

Utenriksministeren vil høre hva folk ønsker norsk utenrikspolitikk bør være ( 9. juli 2006)

Alle opinionsundersøkelser bør bli publisert offentlig (26. juli 2006)

Eller skal den det? For det kan hende at oppdragsgiver er på jakt etter en opinionsundersøkelse som understøtter hans ønske. Dersom undersøkelsen viser at en helt annen mening er gjeldende, kan det hende oppdragsgiver ikke ønsker undersøkelsen offentliggjort.

Slik kan du risikere at DIN mening bare fremkommer dersom den er "riktig" og "passende". Hvis ikke blir den sensurert vekk, og ingen får høre om den.

Det er grunn til å tro at våre folkevalgte tar slike hensyn i flere av undersøkelsene de kjøper, og når resultatet ikke samstemmer med deres ønsker, blir undersøkelsen stemlet "hemmelig" og lagt vekk.

Vi mener dette strider mot sunne demokratiske verdier, og er et misbruk av folks velvilje og tillit til å stille opp i slike undersøkelser. Derfor mener vi det bør være et krav at ALLE undersøkelser blir offentliggjort senest 1 måned etter at undersøkelsen fant sted. Vi utfordrer eventuelle politikere som måtte være interessert i reell folkelig innflytelse (ha ha!) å få igjennom dette.

Demokrati? BULLSHIT! (11. juni 2006)

For i vårt demokrati ser vi stadig oftere at folket og de folkevalgte trekker hver sin vei. Sakene er blitt så mange at det er påfallende, her er et lite knippe:

• Mellom 95% og 99% av folket vil at telefonsalg bare skal være tillatt der det er forhåndsgodkjent. Politikerne er imot.
• Alle spilleavhengige, deres pårørende, alt fagpersonell som jobber med spilleavhengige og mesteparten av folket ønsker totalforbud mot spilleautomater. De som lever av automater, organisasjoner som mottar penger av spill og våre politikere ønsker fortsatt automater.
• Bilavgiftene overstiger langt det bilistene får igjen av veier. Folk flest ønsker slutt på alle bompengeordningene. Dette ville bare kostet staten 4 milliarder ekstra årlig, og spart 400 millioner i administrasjon av ordningene. Politikerne er av en annen mening.
• Folk flest mener det skal gis skattelette på vanlig lønnsinntekt, mens de rikeste som ikke betaler skatt etter sin evne skal få skatteskjerpelse. Politikerne gjør det motsatte, men sier mye forskjellig spesielt i valgår.

Resultatet er at landets ressurser samles på svært få hender, og vi får en maktstruktur som minner om forhold som har utløst revolusjoner til andre steder og andre tider. Slik forfordeling skjer spesielt ved at det lages egne skatteregler for selskaper som får enorme formuer til å forsvinne, likeså den inntekten disse formuene genererer.

Det motsatte er et reellt folkestyre der folket får gjennomslag for sine ønsker, der de folkevalgte representerer folkemeningen istedenfor å ta seg friheter på tvers av folkets ønsker. Alle snakker om e-demokrati og økt folkelig innflytelse, senest Soria-Moria erklæringen tok visstnok opp dette.

Realiteten er den motsatte: Stortingsrepresentantene er vettskremte for direkte folkelig påvirkning. Tenk om folket forbød klasebomber i Norge? Tenk om folket ikke ønsket nye jagerfly til 30 milliarder kroner? Tenk om folket forlangte at de folkevalgte ikke skulle ha særfordeler og særbeskatning? Tenk om de folkevalgte ble nødt til å føye seg etter majoriteten av folket? Skrekk og gru !!! Derfor blir det aldri noe reelt direkte demokrati, noe folkeråd, noe e-ting eller noen verdikommisjon med et mandat til annet enn prat.

Det "nye" demokratiet: e-demokrati (18. sept. 2005)

Tiltaket forutsetter at man faktisk er interessert i å høre på det brede lag av folket. Kan det være noe for Norge?

Petitioning parliament by mouse (BBC news)

E-tinget med interessant resultat etter undersøkelse vedr. organdonasjon ( 23. mars 2006 )

For det viser seg at 92% av de som har svart sier seg helt eller litt enig i at Du har ingenting i mot å bli donor.
85% av de som har svart er helt eller litt enig at Du ville haket av JA på selvangivelsen om å bli donor dersom muligheten var der.

Sykehusene har problemer med å få organer. De fleste pårørende oftest er i mot at det skal doneres organer fra deres kjære. Og når folk ikke får gjort dette før de dør, er det nettopp de nærmeste som bestemmer. En avhaking på selvangivelsen kan være en indikasjon på et slikt samtykke som er enkelt og billig å implementere. Deretter kan personer i aktuell aldersgruppe osv. følges opp av helsevesenet for videre tester og informasjon og kanskje mer juridisk forpliktende donor-avtaler som også informerer de nærmeste.

Det kan altså vise seg at problemene med organdonasjon skyldes en systemfeil, fordi politikerne ikke har funnet en enkel måte å la folk gi sitt samtykke. Dette er uhyre trist for alle de som venter på nye organer - med livet som innsats.

E-tinget er lansert i Norge ( 14. jan. 2006 )

• et E-ting er avhengig av at medlemmene plukkes ut etter spesielle metoder slik at de blir representative for hele folket (pluss minus et par prosent).
• det må stilles spesielle krav til utforming av spørsmålene slik at de ikke blir ledende / tendensiøse.
• resultatet av avstemmingene bør ikke være synlige før frist for å svare på spørsmål er utløpt
• det må bare være mulig å si sin mening EN gang

Slik første versjon nå foreligger er krav om pålogging skrudd AV og det gis automatisk tilgang for å komme inn og avgi stemme. Det er også mulig å gå inn flere ganger og registrere sine meninger. Sakene som er lagt inn og spørsmålene eller påstandene til dem er ikke sikret mot feil eller "vridning". Alle kan straks se på resultatene fra avstemmingene til åpne saker og saker som er lukket for ytterligere avstemming.

E-tinget er IKKE ment å ta plass til folkeavstemminger eller diktere politikere i saker. Derimot kan et e-ting brukt riktig være en god og gyldig indikasjon til politikerne hva folk faktisk mener om saker, og bidra til et mer demokratisk styresett og til større engasjement.

Det finnes saker som splitter folket og etter vår mening IKKE er egnet til folkeavstemming:

• som å skille Kirke og Stat
• å bestemme om landet skal inn i EU
• å stemme over menneskerettigheter,

Demokrati vises i praksis ved en folkelig innflytelse på beslutningene ( 11. sept 2005)

Nøkkelbegrepet må være graden av folkelig innflytelse på sakene på den politiske dagsorden og de politiske beslutningsprosessene. Det er derfor fruktbart å tale om grader av demokratiske eller autoritære politiske regimer. Det betyr at politikeres rolle i et demokrati ideelt sett er saksformulerende og iverksettende, mens de i autoritære regimer er herskende. Her står også maktbegrepet sentralt, evne til å påvirke eller styre menneskers atferd i villet retning: Folkestyre karakteriseres ved at folket styrer politikeres atferd i villet retning, i autoritære regimer styrer herskende eliter folket."

Utehevelsen ovenfor er gjort av hvamenerpartiene.com. Vi påstår andre steder på dette nettstedet at mange politiker i Norge er lite interssert i at folket skal ha innflytelse på saker. Tilnød kan pressen (eller folket via pressen) sette saker på dagsorden, og i ekstreme tilfeller ser vi at politikerne blir nødt til å forholde seg til folkemeningenen. Imidlertid har vi noe som heter lobbyister, som ikke er folkemening, men meninger betalt av bedrifter og organisasjoner for å få gjennomslag til å tjene enda mer penger. Lobbyistene får låne øre av politikerne, og er i større grad enn folket med å styrer beslutningene som tas. Resultatet er ofte at beslutninger tas i strid med folkets ønske, ja kanskje på folkets bekostning, på premissene til pengesterke enheter.

Les hele kronikken "Politikk på norsk" av Professor Ole Jørgen Bendictow (dagbladet.no) her

Norsk korrupsjon: 3 av 4 nordmenn mener det foregår korrupsjon i offentlig sektor ( 30. aug 2005)

Ingen politikere eller byråkrater er imidlertid blitt dømt for korrupsjon på mange år. Dette er trolig heller tegn på at de er blitt gode i det, enn at det ikke forekommer. Flere av sakene som tas opp på dette nettstedet vitner om at beslutninger følger pengene til smale interessegrupper fremfor verdier og prinsipper til folk flest. Så kan leseren selv vurdere hvem som er kjeltringene.

Norge som terrormål: ønsker egentlig folket at vi har soldater utplassert i Irak ? ( 6. aug 2005)

En annen sak er om det er forankret i folkemeningen at Norge har en håndfull soldater i Irak, spesielt etter at alle løgnene rundt invasjonen fra Bush-administrasjonen er blitt kjent. Vi betviler at det er legitimt å si at at Norge støtter USA i Irak (hvor mye enn vår forsvarsminister ønsker å si dette), eller at Norge ut fra demokratiske prosesser ønsker at norske soldater skal være i landet - selv om de faktisk driver humanitært arbeid som også kommer sivilbefolkningen til gode.

Ved å trekke hjem soldatene kan Erna Solberg og Børge Brende slik vi ser det dramatisk redusere mulighetene for at også Norge blir et terrormål, også dette trolig i tråd med norsk folkemening.

Demokratiet i Bergen - bare når det passer byrådsleder Monica Mæland (12. juli 2005)

• hvordan er det mulig for en enkelt politiker alene å omgjøre et enstemmig bystyrevedtak ?
• hvilke konsekvenser bør en slik handling få for den politiker det gjelder ?
• hva slags demokrati er det enkelte høyrevridde politikere egentlig ønsker i dette landet ?

Demokrati kan være en ressurs - for den folkevalgte!

(Fra Johan Galtungs bok "Både Og, en innføring i konfliktarbeid" 2003)

Stortingspolitikere utviser grov forakt for demokratiet (10. jan 2004)

I Dagsavisen i går gikk datatilsynets leder Georg Apenes ut og lanserte motsatt reservasjons-ordning ved telefonsalg: at de som ønsker slike henvendelser, kan signalisere dette til næringene - mens alle vi andre får fred, helt i tråd med hva dette nettstedet har forfektet i over ett år nå.

Næringene finner selvfølgelig forslaget problematisk fordi de ser at greinen de sitter på er i ferd med å bli saget av. Et slikt register vil bli ganske tynt.

Ikke i noen annen sak fremstår det norske folket så samstemt, så imot den samme saken, som her. Ikke noe annet sted finner vi en sterkere mistillit mot styre og stell. Og da kunne vi jo tro at politikerne var istand til å lytte til folket som har valgt dem og la folkets vilje skje i god demokratisk ånd?

Istedenfor å lytte til folket, utviser våre stortingspolitikere GROV forakt for demokratiet i Norge.

Det skyldes dels at politikerne kan ha lyttet mer til dyktige lobbyister leiet inn av næringen enn til folket som har stemt dem inn, dels at politikerne selv synes å ha venner og bekjente som lever av telefonsalg. Noen av vennene er til og med gode kristne foreninger som får litt penger fra telefonsalget. Og da kan det lett bli i tråd med "gode kristelige verdier" å støtte vennene (eller brødrene eller kameratene) sine. Imidlertid har galskapen nå fått gå så langt at det er blitt en sak for Eva Joly og hennes avdeling, muligens en sak for påtalemyndighetene.

Det handler om verdier.

Byråkrati hinsides all sunn fornuft (21.des. 2004)

Det dreier seg om saker der norske og utlandske borgere har inngått ekteskap og forholdene rammes på en uheldig og særdeles beklagelig måte. Ektefolk er blitt atskilt, barn er skilt fra foreldre, etterlatte søkes hjemsendt etter ektefelles død og høyt kvalifisert arbeidskraft må forlate landet fordi det ble umulig å få inn sin ektefelle.

Vi har altså fått et regelverk vi ikke ønsker, som hindrer folkets naturlige utfoldelse og begrenser de valg vi ønsker å gjøre som frie mennesker i en moderne multikulturell verden. Mange kaller dette for reinspikka idioti. Det er det ikke, det er byråkrati. Er det så ikke mulig for forvaltningen å utvise sunn fornuft der dette åpenbart er påkrevet? Nei, det er ikke det, og det er nettopp dette som er nedfelt i et regelstyrt byråkrati: Her følges lovens bokstav, ikke dens intensjon eller politikeres ideelle ønsker. Hvis politikerne ikke liker mediaomtalen, må de nedfelle sine ønsker i lovens bokstav slik at byråkratene kan gjøre andre og forhåpentlig bedre vedtak etter bokstaven.

Det finnes ingen instans som kan overprøve byråkratenes avgjørelser innen rimelig tid, og politikerne vegrer seg for å gripe inn i frykt for å sage av den greinen de selv sitter på. En ting er enkeltsakene media omtaler som skriker etter sunn fornuft, en annen ting er nettopp at byråkratiet her demonstrerer en annen svakehet: Byråkratiet er rett og slett ikke godt nok for dagens dynamiske samfunn.

Byråkratiet synes å bidra til sin egen eksistens. Byråkratene lager regelverk og rutiner som ingen andre enn byråkrater kan håndtere, og det kan virke som om målsettingen er å sementere byråkratiets posisjon. En moderne bedrift ville aldri overlevd dersom det ikke var mulig å ta beslutninger innen rimelig tid og hele tiden følge en utvikling eller helst ligge i forkant av den. Hvis byråkratiets regelverk ligger mange år etter virkeligheten får vi en håpløs situasjon i en verden som endrer seg raskt.

Blinde byråkrater

Myndighet flyttes til ikke-demokratiske organisasjoner

Institusjoner som USAs Fedreal Reserve, IMF, WTO og Verdensbanken mangler transparens og ansvarlighet, og står utenfor demokratisk kontroll. Motsetningen er et åpent demokrati med et mål om sosial likhet koblet til økonomisk, politisk og kulturell rettferd.

Svekket folkestyre og økt rettsmakt, en av hovedkonklusjonene til maktutredningen

Gå til maktutredningen her

Grunnleggende mistillit

se hele artikkelen her

Samlingsregjering = slik de små får makt ?

Da kan vi ende opp med en skattepolitikk, en skolepolitikk, en energipolitikk osv. som tjener marginale interesser mer enn de tjener folk flest. Vi kan få en politikk som folk flest egntlig ikke ønsker.

Alt dette skjer innenfor vårt demokratiske regelverk, og folket har ingen mulighet til å avsette politikerne ved å kreve nyvalg, eller omgjøre vedtakene eller overstyre politikerne. Eneste unntaket er dersom politikerne spesielt ønsker å høre folkets mening ved hjelp av rådgivende eller bestemmende folkeavstemming. Dette brukes særdeles sjeldent i Norge. Folkets valg er normalt begrenset til å stemme annerledes ved neste valg. Ikke at det alltid hjelper på politikken.

Direkte demokrati - dukker opp ved hvert stortingsvalg

Og like vanlig er det å se våre politikere i intervjuer komme med sin forferdelse over hvordan det skal kunne gå i dette landet dersom folket skulle bestemme. Jo smalere partiet er, jo større synes frykten for direkte demokrati.

Udemokratisk ( 1 )

Udemokratisk ( 2 )

Her slutter man å telle stemmer (et menneske = en stemme) og sier isteden at når det gjelder målføret i et fylke er det kommunene som stemmer. Dermed får en kommune med 2000 innbyggere samme vekt som en kommune med 300 000 innbyggere, og en kontroversiell folkeavstemming unngås. Politikerne kan altså vedta lover som legger nye prinsipper for "demokratisk" avgjørelse til grunn.

Udemokratisk ( 3 )

Dette gir assosiasjoner til Galtungs kommentarer om demokratiet i den tredje verden selv om alt skjer innenfor gitt regelverk.

Udemokratisk ( 4 )

Udemokratisk ( 5 )

Ifølge Dagbladet 30.november 2004 bruker sametinget 250 millioner kroner årlig. Men ingen har kontroll over hvordan pengene brukes. 250 millioner for å administrere en etnisk del av befolkningen i Norge på 50.000 mennesker i tillegg til den statsforvaltningen vi har som gjelder oss alle uansett etnisk bakgrunn - det er ganske bra gjort.

Les hele saken i dagbladet.no her

Udemokratisk ( 6 )

Udemokratisk ( 7 )

Ny tidsalder, nye verktøy

Det er enighet om at mye har skjedd i samfunnet siden Norge ble et selvstendig demokrati. Viktigst er IT-revolusjonen der kommunikasjon til den fjerneste avkrok bare er et tastetrykk vekke. Det er på tide å modernisere demokratiet og nytte de nye muligheter som finnes.

Det finnes gode og vitenskapelige verktøy som samfunnet kan gjøre bruk av for å finne ut hva folk flest ønsker. Valgdagsmålinger er eksempel på slikt verktøy. Ved bruk av undersøkelser basert på vitenskapelig metodikk kan man få svar med en feilmargin på et par prosent i forhold til en folkeavstemming. Dette gjør det rimelig, raskt og enkelt å få dekkende kunnskap om hva folk flest mener om alle saker.

Det finnes selvfølgelig også dårlige og uvitenskapelige verktøy, eksempler er kjappe spørreundersøkelser på TV som ikke ivaretar vitenskapelig metodikk og ikke blir representative og som ikke har annen verdi enn ren underholdning.

Vi tror slike verktøy kan være gode der det er klart flertall, f.eks. der minst 2/3 av dem som blir spurt er for eller mot en sak. Hvis det her blir motsetning mellom folket og de folkevalgte, kan sistnevnte ha et problem. Saker der folket er delt på midten (av typen folkeavstemming for/mot EU) tror vi IKKE er egnet til denne typen verktøy. Her bør heller avgjørelse delegeres til våre folkevalgte.