Norges største høyreparti

Arbeiderpartiet gjør utvilsomt mye bra og må, etter snart 4 år i regjering, få terningskast 4 eller 5. Finanskrisen synes profesjonelt håndtert, barnehagedekningen gikk bra, og Norge er et godt land fortsatt.

  • flinke
  • arrogante
  • maktkåte, begår gjerne maktovergrep
  • kameraderi som nærmer seg korrupsjon og vennetjenester
  • verdiløshet uten sidestykke i enkelte saker
  • ønsker ikke direkte innspill fra folket
  • svært halvhjertet i forsøk på å rydde opp i groteske skatteregler
  • vil ikke gi deg rett til forhåndsamtykke ved telefonsalg
  • vil ikke gi deg rett til forhåndsamtykke ved uadressert reklame

Men AP er ikke er noe arbeiderparti. Det er et høyreparti som heller støtter smale næringer enn det brede laget av folket. Fremdeles har landet groteske skatteregler som diskriminerer vanlige lønnsmottakere og gir full skattefrihet til de aller rikeste. Fargen til AP har vi satt nesten like blå som Høyre, ikke ut fra hva de sier men ut fra hva de gjør. Selv om det av prinsipielle grunner er uakseptabet, ville en allianse med AP og Høyre være perfekt, sleng gjerne på litt smårusk som Venstre, Krf og Senterpartiet hvis de ikke blir for uanstendige i kravene, så har du en perfekt borgerlig regjering. FRP blir for brunt, og SV for rødt, de egner seg begge best i opposisjon.

Den nye markedsføringloven: Total forakt for folket

Husker du i 2000 ? Da la Arbeiderpartiet frem et lovforslag som skulle forby telefonsalg. Folket jublet, endelig skulle det bli fred i heimen. Men så plutselig la AP vekk hele lovforslaget. Det viste seg at vennene til AP i A-pressen og andre steder ønsket å fortsette å tjene penger på å forstyrre folk i heimen. Det var flere som byttet vekk AP i valget i 2001 bare på grunn av denne saken, og vi kjenner alle valgresultatet.

Så ble det valgflesktid igjen, det nærmet seg valget i 2005, og den ene etter den andre lovet forhåndssamtykke både ved telefonsalg og uadressert reklame. Høsten 2008 ble den nye markedsføringsloven banket igjennom. Ikke noe forhåndssamtykke noe sted. Loven tar nesten bare hensyn til smale næringer som tjener masse penger på å ringe og forstyrre folk heimen og dele ut reklamesøppel til folk som ikke ønsker ta det imot.

Dermed har vi fått en lov som fortsatt

  • gir blaffen i forbrukerrettigheter
  • gir blaffen i verdier
  • gir blaffen i demokratiet (hva folk flest ønsker)
  • gir blaffen i ressursmisbruk (1 million trær felles unødvendig hvert år)
  • gir blaffen i klima og CO2 (100 000 tonn CO2 slippes ut unødvendig)
  • gir blaffen i avfallsminimering
  • bidrar til unødig transport på veiene
  • sender regningen til folket
Mange følte forakten fra AP sterkt i 2000, og nå utviser politikerne på nytt akkurat samme forakt for folket. Ansvaret for loven legger vi på Jens Stoltenberg, selv om han selvfølgelig har fått stor tilslutning av mange av sine borgerlige samarbeidspartnere og venner. Vi tror ikke at Arbeiderpartiet vil vinne valg på denne måten. Vi tror flere vil si: "Morna, Jens ..." Ikke at alternativene til Jens Stoltenberg er så mye bedre, forakten for folket sitter godt plantet i flere av partiene. Likevel: Hvis du er en av de mellom 95 % og 99 % som ikke liker å bli forstyrret av telefonselgere i heimen, er det grunn til å tro at du ikke lenger stemmer Arbeiderpartiet eller er spesielt FOR en EU-tilpasning.

Den største økonomiske satsing noensinne: 200 milliarder skal brukes over 30 år

Ikke til skoler, ikke til helse, ikke til samferdsel, ikke til infrastruktur, ikke til å bygge opp landet.
Pengene går til nye jagerfly.
Det blir omtrent 100.000 kroner pr. heim i Norge til nye jagerfly over 30 år.
Er dette rett satsing ?

Vedtaket var omtrent enstemmig i Stortinget, og igjen er det Jeng Stoltenberg som har ansvaret. Håkon Lie, som sier han heller ikke har greie på jagerfly, spør hva vi skal med dem. Dette er jo ikke forsvarsfly, det er angrepsfly som egner seg i de krigene USA fører i Irak, Afghanistan og snart, om det finnes en Israelsvennlig rettferdig Gud, Iran. Verdens beste flygende krigsmaskiner, det beste du kan få for penger. Vi tar flere spørsmål nedenfor.

  • Hvor lang tid ut i en konflikt vil flyplasser og jagerflyene overleve? En halvtime? En time?
  • Kunne pengene gitt mer forsvar ved å bemanne permanente festningsverk (som nå blir lagt ned i fleng) med bakke-til-fly raketter?
  • Kunne pengene gitt mer forsvar ved å brukes på en annen måte for en brøkdel av de 200 milliardene over 30 år?
  • Er beslutningen verdimessig like dårlig fundert som den nye markedsføringsloven ?
  • Er verdigrunnlaget for beslutningen like selvmotsigende som i den nye markedsføringloven?
  • Er det riktig at forsvaret svekkes av denne enkelt-investeringen som koster så mye? (Ref. mye fregatter som går rett i opplag)
  • Er dette et forsvar som er i pakt med det folket ønsker og trenger?
Igjen har vi et Stortingsvedtak der Arbeiderpartiet sammen med sine borgerlige venner banker igjennom et vedtak som er høyst diskutabelt. Hvis verdigrunnlaget bak jagerflysaken er like tvilsom som verdigrunnlaget bak markedsføringsloven, er det å frykte at landet har en ny skandale av dimensjoner på gang. Og igjen er det grunn til å tro at folket ville foretrukket å bruke alle disse pengene på en mye mer konstruktiv måte.

Jens Stoltenberg sin energikrise

Norge er kjent som landet med masse vannkraft. Tidligere generasjoner anså det som viktig å bygge ut vannkraft, og i ettertid ser vi at vannkraft også er bra for miljøet. Det er en ren, fornybar, forurensningsfri, transportvennlig energiform som hele nasjonen kan dra nytte av. Så skjedde det noe rart i 1989. Man sluttet å bygge ut vannkraft. Vannkraftproduksjonen fra 1990 til 2006 har gjennomsnittlig ligget på 118931 GWT. Det tilsvarer omtrent det som ble produsert i 1989. En beskjeden utbygging av varmekraft og vindkraft og et og annet lite vannkraftverk har ikke engang slått ut på statistikken. Vi fikk i prinsippet nærmest null-utbygging etter 1989. Fordi Jens Stoltenberg var blitt kåt på gass. Under påskuddet av ”naturvern” ble all stor utbygging av ren, forurensningsfri, miljøvennlig, fornybar elektrisk kraft stoppet i 1989. Heretter skulle det bli gasskraftverk. Gasskraft lager CO2 og trives best ved høye energipriser.

Det gikk ikke særlig bra. Dessverre har ikke behovet for energi stått på stedet hvil slik vannkraftutbyggingen har gjort det. Derfor har vi i dag et reellt underskudd på ren vannkraft som må dekkes inn via andre kilder, mange av dem slipper ut CO2. Og vi fikk noe annet. Vi fikk en "kraftkrise", kombinert med hjertelige privatiseringer og en morsom prispolitikk. Med et "internasjonalt kraftmarked" har prisene gått i taket takket være noen skjøteledninger ned til kontinentet. Nå betaler vi mer i nettleie enn vi gjorde for kraften i 1989.

I Danmark plages de også av CO2 fra kullkraftverk, så mye at vi i Norge nå betaler CO2-avgift selv om vi er netto eksportør av kraft til Danmark og kontinentet. Dermed svindles norske forbrukere for 2-3 milliarder kroner årlig for avgift på CO2 som de ikke produserer - og pengene går rett i lomma på, ja akkurat, kraftmafiaen.

Først i 2008 har vi hørt Jens Stoltenberg komme med utsagn som vitner om at han kan tenke seg å se på utbygging av vannkraft igjen. Vi er redd for at han ikke kan klare å ta inn det forsømte, etterslepet i kraftbehov kan være betydelig, i hvert fall uten finanskriser ... Uansett er politikerne IKKE særlig interessert i en fornuftig utbygging og lav pris på kraft. Jo mer kraftmangel, jo høyere priser og jo mer utbytte fra energiselskapene som eies, ja nettopp, av stat og kommuner. Energikrise er blitt lønnsomt for politikerne. Hva slags politikk gir det? (mer om emnet kan du lese i boka Forakt for folket)