Reidar Kaarbø
www.hvamenerpartiene.com
Høring eller manipulasjon?
Tilsynelatende demokratisk
Å sende et lovforslag ut på høring høres både vakkert og demokratisk ut. En regjering ønsker å endre en lov, og i tråd med norsk tradisjon sendes forslaget ut på en åpen høring. Alle skal få si sin mening før makten bestemmer seg. Det er teorien.Resultatet er gitt
I praksis har høringsordningen noen ganger blitt et av de mest effektive verktøyene for politisk tåkelegging og lobbyistisk maktmisbruk vi har i dette landet. Det er en demokratisk fasade som skjuler en brutal realitet: Den som har mest penger og de beste juristene, får siste ordet.Vi ser stadig eksempler på at regjeringen konkluderer med at "et klart flertall av høringsinstansene ønsker..." i saker der det viser seg at det nesten utelukkende er de berørte næringsinteressene som har uttalt seg – mens folket overhode ikke er representert. Resultatet blir udemokratisk og feil, og det er ofte akkurat det som er hensikten.
Når språket dreper
I tillegg eier departementene definisjonsmakten gjennom måten de stiller spørsmålene på. Ved å formulere snevre, tekniske spørsmål i høringsnotatene, sørger de for at kun de profesjonelle aktørene med egne juridiske avdelinger har kapasitet til å svare.En vanlig innbygger blir møtt med et 150-siders byråkratisk dokument skrevet på et fagspråk som krever mastergrad i juss for å forstå. Resultatet er gitt på forhånd: Folket melder pass, og lobbyistene vinner på walkover.